Kunstgressbaner er basert på en gresslignende fibermatte med betydelig innfyll av små gummibiter, også kalt granulat, for å gi god støtdemping. Granulatet er som regel laget av gamle, opphugde bildekk. Når kunstgressbaner brøytes for snø, følger betydelige mengder granulat med. Rundt kunstgressbanene finnes det overvannskummer som skal ta unna overvann, snø osv. En betydelig andel granulat havner i disse kummene i forbindelse med vinterbrøyting.
Kunstgressgranulatet smuldrer opp og får en pulveraktig konsistens når det ligger lenge i vann. Deretter følger granulatet vannsystemet og ender opp i vannmiljøet som mikroplast.
– Miljødirektoratet anslo i en rapport fra 2016 at hele 20% (tilsvarende ca 1500 tonn årlig) av alt mikroplastutslipp i Norge i dag kommer fra kunstgressgranulat, forteller Julie Dahl Benum, prosjektleder ved NTNU Technology Transfer til VANytt.
– Miljødirektoratet anslo i en rapport fra 2016 at hele 20% (tilsvarende ca 1500 tonn årlig) av alt mikroplastutslipp i Norge i dag kommer fra kunstgressgranulat, forteller Julie Dahl Benum, prosjektleder ved NTNU Technology Transfer til VANytt.
Benum fikk tidlig på året inn en idé relatert til kunstgressbaner fra Senter for idrettsanlegg og teknologi ved NTNU.
– Oppfinneren, Bjørn Aas, hadde registrert at det var mye oppmerksomhet rundt miljøutfordringen med mikroplast som finner veien til havet, forteller Benum.
Bjørn Aas sin idé var å fange opp granulatet nære “kilden” FØR det havner ned i kummene og ut i havet. Han tegnet så en filterkurv som enkelt og greit kan plasseres øverst i kummene. Ideen var at kurven fanger opp granulatet, mens vannet renner gjennom. Granulatkurven er lett, har håndtak og kan enkelt løftes opp og tømmes ut på banen igjen, slik at granulatet kan gjenbrukes.
– Siden i vår har vi jobbet med dette prosjektet som virkelig har skutt fart. Ved hjelp av et lokalt VVS firma, Heimdal Industriservice AS, har vi produsert flere prototyper og videreutviklet produktet, forteller Benum.
NTNU Technology Transfer har i vinter et samarbeidsprosjekt med Rosenborg Ballklubb, Trondheim kommune og Malvik kommune. Kurvene skal testes på Lerkendal Arena, Dalgård og Øya i Malvik.
– Det har vært svært stor interesse for produktet fra flere hold; så stor interesse at kurven nå er til salgs gjennom Heimdal Industriservice. Det er et stort potensiale for besparelse hos klubber og kommuner fordi man hele tiden må kjøpe inn nytt granulat og fylle på med. I tillegg må man betale for slamsuging av kummene. Det trengs intet utstyr for å installere kurven, og dermed er den svært enkel å drifte av en hvilken som helst forelder som jobber på dugnad på en fotballbane, forteller Benum.
Løsningen er patentsøkt.
