Sentrumskvartalet Lyngdal. Vannet samles midt i gaten og går gjennom sluk til et romslig system for oppsamling av stormvann.

Bærekraftige og robuste overvannsløsninger

Sandnes kommune og Skjæveland Cementstøperi AS har i 2015-16 gjennomført et utviklingsprosjekt for å finne gode overvannsløsninger for utbygging i områder utsatt for oversvømmelser. Løsningene er tatt videre til flere byer, og her presenteres de viktigste erfaringene fra Sandnes.

0

Utviklingsprosjektet i Sandnes tok utgangspunkt i gågater og små gater og plasser i byområder. Anleggene i utviklingsprosjek­tet er ferdige og prosjektet i mål. De nye systemløsningene og produktene har fungert godt, og prosjektet er såle­des vellykket. Mange utbyggere og kommuner har tatt løsningene i bruk og utviklingsarbeidet fortset­ter i andre prosjekter. De viktigste erfaringene fra anleggene i Sandnes er som følger:

I september 2014 ble de første Qmax Storm-rørene lagt i Julie Eges gate

I det første forsøksanlegget i Julie Eges gate ble det lagt 63 meter med 300/450 mm eggformede Q max Storm rør: Q max Storm er et rørsystem som leg­ges i overflaten i kombinasjon med rist. Det eggformede røret gir en god selvrensende effekt og stor styrke. Erfaringene viser at det ikke er noe pro­blem at overvannsavrenningen skjer i frostsonen i overflaten. Det eggfor­mede røret tar med seg finstoffer som hindres i å sedimentere. Det er forsøkt med ulike avstander mellom ristene og det er gjort noen mindre produkt­endringer basert på erfaringene. På Gardermoen og andre flyplasser er det lagt kilometervis med slisserenner som leder vekk vannet nær overflaten. Disse anleggene har nå fungert utmer­ket siden Gardermoen åpnet i 1998. Røret under slissene på flyplassene er uten den eggformede utformingen, men for øvrig eksponert for de samme utfordringene med vann i frostsonen som prosjektene i Sandnes. Det er identifisert mange anvendel­sesområder for Q max Storm-syste­met. Neste steg er å se på en løsning der Q max Storm kombineres i et pro­dukt der kjeftsluk er integrert i kant­stein for fortauet.

Langgata er bygget om for å tåle større regnvannmengder, både under gata og i en sterkere V-form av gatetverrsnittet.

Langgata er hovedgågaten i Sandnes. Her ble det lagt omkring 400 meter med de samme Q max Storm rørene som i Julie Eges gate: I Langgaten fikk man demonstrert en vellykket løsning som egner seg for det vi kan kalle «Separering Light». Dette innebærer at gaten ble utformet med V-profil i tverrsnittet og med alt takvann og alt veivann tilført det grunne rørsystemet.  I dette systemet ble det inn / ut av den langsgående overvannsrøret lagt sideløp for at overvannsrøret sam­ spiller med grunnen omkring:
– Ved små nedbørmengder ledes overvannet vekk bare i røret- Ved små nedbørmengder ledes overvannet vekk bare i røret
– Ved økende overvannsmengder fordrøyes overvannet i røret før det overskytende overvannet infiltreres i grunnen omkring.
– Hvis det er ekstrem nedbør, kan overskytende overvann ledes vekk på overflaten i senter av veiens V- profil uten at veien skades.

Uansett hvilken overvannsløsning man velger, må håndteringen av sand tas langt mere alvorlig enn man gjør i dag. Bærum kommune er en av de flinkeste i klassen ved at alle sandfang på kommunale veier tømmes hvert annet år. Nøkkelen er at ingen sandfang skal ha mere enn 80% fylling med sand før tømming. Gjennomføres dette, spares mye penger, og man unngår redusert vannkapasitet dersom san­den får sedimentere nede i de kom­munale ledningene. Et godt funge­rende sandfang som tømmes når det skal, fjerner omkring 50% av svært alvorlige miljøgifter fra piggdekkslita­sje og trafikken.

Qmax Storm-røret har en eggformet profil som øker selvrensingen ved små van­nføringer. Dette er også viktig fordi deler av strekningen ligger FØR sandfangene. En annen viktig egenskap er at røret ligger svært nær overflaten. Erfaringer viser at frost ikke er problem, forutsatt fall på ledningen. Fallet reguleres ved å øke avstanden fra ristene ned til røret. Denne rørløsningen åpner for å legge nye overvannsledninger nær overflaten, over gamle eksisterende fellesledninger eller dyptliggende overvannsledninger som tidvis kan være dykket under høy sjøvannstand.

I Havneparken ble det lagt tilsva­rende rørsystemløsninger, men da også i kombinasjon med permeable steindekker: Området ligger tett ved sjøen slik at det som dreneres ned fra dekket, går via grove steinmasser i undergrunnen og rett til sjøen. Havvannstigningen kommer neden­fra. Ekstrem korttidsnedbør kommer ovenfra. Og bakfra kommer avrennin­gen mot sjøen fra bakenforliggende områder. I Sandnes liksom i andre byer er sjøkanten blitt de mest attraktive tomtene for utbygging. Her kommer nytt rådhus og andre monumen­talbygg, næringsområder og byens mest attraktive leiligheter i sjøkanten. Som ekstra sikkerhet er det lagt 360 meter med den samme Q max Storm­systemet, men her er dette lagt uten infiltrasjon og avlasting til grunnen langs rørtraseen.
Overvannsrøret er først og fremst lagt som en beredskap, for eksempel ved regn på frossen grunn eller andre for­hold frost som kan redusere drenerin­gen mellom steinene i dekket. Store deler av Havneparken er helt flatt. Etter litt grubling kom man fram til en løsning der risten og den tele­skopformede føringen under risten ned til overvannsrøret kan reguleres trinnløst mellom null og 60 centime­ter. Det betyr at selv om overflaten er helt horisontal, kan overvannsled­ningen legges med nødvendig fall for avledning av vannet. Løsningen med bruk av Q max Storm fungerer derfor utmerket som et «overløp» og ekstra sikkerhet, der­som dette er nødvendig. På noen steder er røret sløyfet slik at overvan­net føres langs fortauskanten rett til punktinfiltrasjon til grunnen under risten.

Utdrag fra artikkel i Kommunalteknikk av seniorrådgiver Odd Arne Vagle, Sandnes kommune, Daglig leder Per Møller-Pedersen Aage Gjesdal i Storm Aqua AS/ Skjæveland Cementstøperi AS Sivilingeniør Christen Ræstad.