Møteleder Simon Haraldsen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus ga en innføring i dagens situasjon, der det som kjent strømmer overvann og lekkasje inn på rørnettet, særlig under nedbørsperioder men også ellers. Ved mange kommunale avløpsnett består vannet av 70 % overvann, med den konsekvens at store mengder urenset kloakk ender opp i omgivelsene.
Haraldsen reiste spørsmål om det i mange tilfeller var et bedre alternativ å slippe overvannet i andre retninger enn i et nett som kan bli svært kostbart å bygge om til fullt separat opplegg.
– Det trengs gode analyser basert på lokal kunnskap der kan kjenner konsekvensene av tiltak både opp og nedstrøms, sa Haraldsen, som pekte på at det trengtes mer kunnskap om både fordeler og ulemper med ulike løsninger.
– Er full omlegging en fornuftig bruk av ressurser, eller bør se på løsnigner der vi heller renser overvannet der det forekommer, var spørsmål som Haraldsen reiste.
Ingen stor suksess
Christen Ræstad holdt et foredrag der han viste til at separate systemer for overvann i virkeligheten ikke har vært noe stor suksess, men at hovedutfordringen var store lokale vannmengder, særlig ved ekstrem nedbør i hyppigere grad enn tidligere.
– Selv nye separate systemer viser seg å ikke fungere, og jobben starter med å koble fra takvann og finne innlekkinger og feilkoblinger, som det er mange av. Får vi kuttet toppene av overvannet er mye gjort, påpekte Ræstad.
Ræstad viste også til en nærmest totalt fravær av tømming og vedlikehold av sandfangkummer og at mye forurensning kunne vært stoppet med bedre ettersyn av kummer og anlegg generelt.
– Oslo kommune har trolig mer enn 30 000 sandfang, men tømmer årlig bare ca 1000 av disse. Det er for dårlig, påpekte Ræstad, som også viste til at det mange steder i Europa var laget løsninger på overvann ved ekstremvær i form av egne flomveier som man har lært seg å leve med.
En krevende jobb
Pål Hovengen fra Cowi kunne berette om sine erfaringer både som ansatt i kommune og som rådgiver.
– Det er viktig å planlegge dette godt og få med overvannsløsninger i planfasen. Det må gis pålegg og det må følges opp. Dette er et felles problem der man må følge opp i det små, blant annet at rørleggere må avgi erklæringer. Det er viktig med robuste løsninger som ikke belaster naboen, sa Hovengen.
Hovengen karakteriserte jobben som evigvarende og at renhold og ettersyn av grøfter også er viktig.
– Det er viktig å tenke gode blågrønne løsninger, og man bør ta med driftsfolk i planene, slik at de er trygge på løsningene. I mange tilfeller har vi sett at driftsavdelinger har stanset ellers gode planer om å lede vannet bort til reservoarer, bekker og svaler, sa Hovengen.
I sin masteroppgave har Phan Åge Hauggård sammenlignet kostnadene ved ulike tiltak for å løse overvannsproblemene lokalt. Han fant at fordrøyning langt på vei er den rimeligste formen for løsning, sammenlignet med andre tiltak. VAnytt vil komme tilbake med en egen artikkel viet dette arbeidet.
Lett separering
Et interessant arbeide som er gjort i en rekke sørlandskommuner er å bygge et egen overvannsnett ovenpå det som er der fra før. Dermed kan man ta vekk overvannet og lede dette til egne utslipp eller behandling, uten å belaste avløpsnettet. Dette er gjort i regi av selskapet Storm Aqua, og har med stor suksess løst overvannsproblemer på gatenivå i Lyngdal, Sandnes og Kristiansand. Her har man ledet stormvannet til lukkede systemer som ligger rett under gatenivå, med blant annet overvannsrenner midt i gaten, og med en god evne til å romme store volumer. VAnytt vil komme tilbake med en egen artikkel viet dette arbeidet.
I Stavanger kommune har man innledet et større planarbeid der man har tatt for seg ulike deler av kommunen og lagt ulike målsettinger for hvordan man skal løse overvanns-problematikken, dette ser man også investeringsmessig i sammeheng med andre arbeider på både infrastruktur og VA nett. Se en egen artikkel viet dette arbeidet.
Odd I. Oppheimsbakken ved Skedsmo kommune holdt et spennende foredrag om hvordan trykkavløp kan redusere kostnader og utfordringer med overvann i Lillestrøm. VAnytt vil komme tilbake med en egen artikkel viet dette arbeidet.
