Illustrasjonsfoto: Svartediket vannbehandlingsanlegg.

Beregner klimapåvirkningen fra vannverk

Asplan Viak har utviklet et verktøy for vannbehandlingsanlegg som enkelt beregner klimapåvirkningen av konstruksjon og drift av anlegget allerede i dimensjoneringsfasen.

0

Vannbehandling er en energiintensiv sektor med betydelige investeringer i bygg og konstruksjoner samt et høyt forbruk av materialer og energi i bruksfasen.
Asplan Viak har utviklet en metode som enkelt beregner klimapåvirkningen av konstruksjon og drift av anlegget allerede i dimensjoneringsfasen. Dette gjør det mulig å få en oversikt over de delene av livsløpet hvor de største utslippene skjer, og dermed gjøre tiltak for å redusere klimafotavtrykket til prosessen.

Miljøpåvirkning
Metoden går ut på at man samler inn data på forventet material- og energibruk i anleggs- og driftsfase basert på dimensjonering av anlegget. Ved hjelp av livsløpsvurderinger (LCA) kan vi beregne miljøpåvirkningen gjennom hele livsløpet – fra materialutvinning, konstruksjon og transport, til drift, vedlikehold og avhending. Hvilke innsatsfaktorer som har størst miljøpåvirkning vil variere med prosessteknologien, men typiske påvirkninger er forbruk av de viktigste bygningsmaterialer, betong og stål, produksjon og transport av filtermasser og kjemikalier, energibruk i prosessen, og behandling av slamavfall.

Fotavtrykk
Det er dessuten stor forskjell på klimafotavtrykket av ulike kjemikalier og filtermasser brukt i en spesifikk prosess, og ved hjelp av LCA kan man da optimere disse og få et godt beslutningsgrunnlag for miljøeffekten av systemet.
LCA brukes ofte til beregning av et klimafotavtrykk i CO2-ekvivalenter, men også andre miljøpåvirkningskategorier kan benyttes, som potensiale til eutrofiering av ferskvann eller utslipp av giftstoffer som er skadelige for mennesker.

Beslutningsverktøy
Verktøyet oppstod som et tverrfaglig samarbeid mellom Energi og Miljø-avdelingen og Vann og Miljø-avdelingen i Asplan Viak. Asplan Viaks kompetanse på miljøvurderinger og LCA i kombinasjon med en solid erfaring med dimensjonering av vannbehandlingsprosesser, har gjort det mulig å lage et verktøy som kan gi en ny dimensjon til beslutninger i utredningsfasen.
Klimaverktøyet blir allerede benyttet ved dimensjonering av flere vannbehandlingsanlegg blant annet Ålesund Vannverk og ved utvidelse av Espeland VBA utenfor Bergen. Arbeidet kan bli en nyttig ressurs for planleggere av fremtidens vannforsyning.