Flommer og oversvømmelser synliggjør behovet for i lagt større grad enn tidligere å forstå og ta hensyn til vann som naturfenomen. Hvordan planene berører vannets rolle i økosystemet og konsekvenser av tiltak bør derfor inn som første punkt i alle større planer.
Gjentatte flommer og oversvømmelser varsler et nytt klimaregime. Det forteller dessuten tydelig om en systematisk mangel på helhetlig tankegang om vannets rolle i landskapet og hvor lite miljøhensyn som er tatt ved samfunnsplanlegging fram til nå.
Start med myrene
– Vannets kretsløp starter i utmarka. Nedbygging av våtmarker har foregått i flere hundre år. Myrer består av torvmose, som har evnen til å ta opp 10 ganger sin egen vekt i vann, og myrer og våtmarker utgjør sånn sett et betydelig flomdempende tiltak som kan fungere omtrent som en svamp i en flomsituasjon, forklarer Taran Aanderaa ved Asplan Viak, som nylig tok sin masteroppgave på bærekraftig håndtering av overvann.
Selv om oppgaven dreier seg om å bygge gode løsninger for overvann i byer og tettsteder er det de samme prinsippene som gjelder i det store nedbørsfeltet. Det gjelder å kunne suge opp og bremse vannet, holde på det og styre det på en økologisk riktig måte.
– Jeg vil ikke moralisere over inngrep som er gjort i naturen. Men når vi endrer betingelsene for vannets løp bør vi kjenne til konsekvensene, sier Aanderaa,
Karbon batterier
Norske myrer lagrer minst 950 millioner tonn karbon, noe som tilsvarer Norges årlige utslipp av klimagasser i 66 år. Bevaring av våtmarker gir med andre ord både klimatilpasning og reduserer klimagassutslippene – disse tingene henger sammen.
– Etter hvert har vi sett flere prosjekter hvor man reetablerer eller nyetablerer våtmark som flomtiltak. Spennende prosjekter finnes også langs kysten i San Francisco Bay, faktisk også mange steder i Kina og utenfor New York. Det er ingenting i veien for at vi kan få til dette i Norge også – med større våtmarksområder utenfor byene og det som kalles «lommevåtmark» (små våtmarksområder) inne i byene, forklarer Aanderaa.
Nederland, Storbritannia og Danmark har i flere tiår hatt omfattende restaureringsprogram for å gjenopprette naturlige elveløp, våtmarker, tradisjonelle beitemarker og løvskoger.
– Når man retter ut et vannløp og øker vannhastigheten bør man jo spørre de som holder til nedstrøms om dette er greit, presiserer Aanderaa.
Store nedslagsfelt
Dette belyser et viktig perspektiv innen vannforvaltning, nemlig at vann ofte krysser administrative grenser. Vann binder likevel ansvaret sammen og krever helhetstenkning. I Norge er dette høyst relevant, med våre lange vassdrag.
– Mange nedbørsfelt er store og strekker seg over mange lyker og kommuner. Jeg liker å trekke fram nedbørsfeltet til Mississippi i USA som strekker seg over nesten 3 millioner km2. Amazonas er enda større på mer enn 6 millioner km2. Hvis man hugger ned store skogområder og fjerner naturlige våtmarker får man en real utfordring med tanke på forvaltning knyttet til både flom og forurensning. I Norge har Glomma det største nedbørsfeltet (41 767 km2), så hva som gjøres på de tusen jordflekkene i dalen får konsekvenser i Fredrikstad. Dette er ikke noe nytt, men vi må derfor legge helhetlige planer som inkluderer de mange små tiltak.
Byen viktig
Historisk sett er mange byer også lagt til elvedeltaer – her fant man gunstig mikroklima og gode vilkår for å drive dyrking, handel og transport.
– Når man gradvis har bygget ned våtmarksvegetasjonen i disse elvedeltaene, står man igjen med byer som er svært sårbare for flom – fordi de ligger nederst i nedbørsfeltet og fordi man har fjernet den naturlige flombeskyttelsen som våtmarksvegetasjonen ga lokalt. Det at vi fortsetter med nedbygging, grøfting og drenering av våtmarksområder i dag er med andre ord en svært dårlig idé med tanke på klimatilpasning. Dette betyr at også tettsteder må planlegges på en ny måte. Det må tenkes helhetlig og vann er et grunnleggende økologisk element.
– Vann dekker også et viktig sanselig behov og utgjør bakgrunnen i vår kulturhistorie. Å planlegge på lag med vannet er en forutsetning for en bærekraftig framtid, sier Aanderaa.
