Gatene går fulle av vann på Sørlandet. Store verdier går tapt og de kommunale VA-avdelingene sender alle mann til pumpene for å begrense skadene. Nok engang får den kommunale VA-avdelingen rettet søkelyset mot seg, men ligger ansvaret for oversvømmelsen på kommunene?
– Det kommunale VA-ansvaret i denne sammenheng begrenser seg til overvann og flom i mindre bekker og vassdrag innenfor kommunegrensa. Det kan være tilbakeslag i avløp på grunn av overfylt kloakknett. Det kan ha bakgrunn i regnskyll lokalt på dårlig fungerende avløpsnett. Men det vi har sett de siste dagene er et helt annet fenomen, det handler om hvordan et vassdrag på mange mil og tusenvis av kvadratkilometer med skog reagerer på sterk nedbør. Det er med andre ord en annen utfordring man står overfor, sier sivilingeniør Tore Erling Liengen hos Hjellnes Consult til VANytt.
Liengen har ikke sett nærmere på vassdragene som er involvert i hendelsene på Sørlandet, men påpeker at store flomkatastrofer ikke er noe nytt fenomen. Det har utspilt seg i mange land og skjer som kjent med jevne mellomrom også i Norge. Særlig langs store vassdrag kan det få alvorlige konsekvenser. Den nye situasjonen er relatert til at det forekommer kraftigere nedbør enn før. Mens intenst regn tidligere var årsak til lokale oversvømmelser i urbaniserte strøk, utvikler situasjonene som nå oppstår seg til å bli så kraftig at det også gir flom i større vassdrag.
– Økt nedbør skyldes endret klima, men mange forhold er med på å avgjøre i hvilken grad man får alvorlige negative konsekvenser nedover i vassdraget. Ulike klimasoner har ulike behov. Mens bøndene langs Nilen ønsker flommen velkommen har det vært en tradisjon i Norge å dirigere den videre nedstrøms. Det er bygget kilometervis med flomvern for å beskytte dyrket mark i elvedalen langs norske vassdrag. Konsekvensen er at vannet ikke får bruke de opprinnelige buffersonene, de ga treghet og oppholdstid. Vannet trenger seg frem, finner letteste vei, farten og erosjonen øker, forklarer Liengen.
Et annet fenomen som også spiller inn er grøfting og drenering i utmark. Mens myrer tidligere kunne suge opp store mengder vann er det i dag grøftet for å øke verdien av utmark. Vannet tar korteste vei ut av skogen. Summen av tusenvis av tiltak oppstrøms i vassdraget merkes for alvor når alt vannet skal gjennom et tettsted i bunnen av dalen.
Katastrofen er et faktum.
– Det hjelper med andre ord ikke så mye hva kommunene foretar seg alene. Det må tilrettelegges for og settes inn koordinerte tiltak på regionalt og statlig nivå. Vassdrag må vurderes i helhet for nedbørfeltet, med risikovurderinger og koordinerte tiltak i sammenheng slik at det oppnås en prioritert rekkefølge som gir ønsket effekt.
Tiden kan være moden for å se på avbøtende tiltak i lanskapet og finne nye måter å regulere det på. Det kan imidlertid i noen tilfeller bli vanskelig å reversere utviklingen. Mange gamle deltaer og flomflater er blitt til byer.
– Lillestrøm for eksempel, er bygget på et gammelt delta, der Glomma og Nitelva møtes og en gang kunne ta en pause. For å beskytte byen mot flom er det etablert voller rundt det hele og vannet tvinges videre, i lange vassdrag får man bokstavelig talt en kaskade effekt, forklarer Liengen.
