Mens noen tegner et dystert bilde av VA-Norges prestasjoner fremstår Movar som en ambisiøs virksomhet som har levert gode resultater i en årrekke. Nye krav til utslipp har gjort at man har gjort grundige vurderinger i et langsiktig perspektiv. Dialog med sterke rådgivere fra inn og utland har innledet jakten på framtidens renseanlegg.
– Movar har nedfelt i sitt formål å stå for bærekraftige løsninger. Når vi tar neste steg ønsker vi å gå for løsninger som ser framover. Det skjer mye spennende innen VA-industrien, også i Norge. Vi vil gå grundig til verks og leter etter de beste løsningene, i miljøets og samfunnets tjeneste, sa sektorsjef VA, Kaj-Werner Grimen under et seminar om rensekrav til VA-bransjen i regi av Vannforeningen forrige uke.
Nye krav
De to hovedrenseanleggene i Movar er Kambo og Fuglevik hvor avløpsvannet fra henholdsvis 20.000 og 40.000 mennesker i Mosseregionen renses. Anleggene har i en årrekke fungert godt og oppfylt sine krav til rensing og restutslipp til Oslofjorden.
Strengere krav er imidlertid allerede stilt og innebærer mer rensing. For å gå kravene i møte har man søkt rådgivere om hjelp i sine veivalg og valg av teknologi. I 2014 engasjerte man konsulentselskapet Pöyry der man ba om bistand til å vurdere muligheter omkring oppgradering av Fuglevik og Kambo til å kunne innfri sekundærrensekravet, samt grove kostnadsestimater for dette. I tillegg fikk man hjelp til å vurdere fordeler/ulemper ved eventuelt å legge ned Kambo og overføre dette til Fuglevik og dermed kun oppgradere et anlegg.
– Konklusjonen var klar. Det er store enheter som lønner seg, det gir lavere enhetskostnader, mer robuste renseanlegg som takler variasjoner bedre og et større fagmiljø med tyngre ekspertise, understreker Grimen.
Idekonkurranse
I forbindelse med at sekundærrensekravet skal innfris vil det for Movar dreie seg om den største investeringen i selskapets historie, trolig omkring en halv milliard kroner.
– Vi har vært usikre på mangt med tanke på hva som skal ligge til grunn for løsninger og teknologi. Det er jo trygt, enkelt og lite risikofylt å velge det kjente og velutprøvde, men skal vi bare uten videre gjøre det og reinvestere i gårsdagens teknologi? Svaret på dette må bli nei, men det fordrer at vi er istand til å ta gode valg, understreket Grimen.
For å øke sin kompetetanse og beslutningsplattform har man innledet samarbeid med Frevar** om å anskaffe bistand til å få vurdert ulike teknologivalg.
– Både Movar og Frevar ønsket blant annet å vurdere løsninger og teknologier i lys av bærekraftsvurderinger. Vi ønsket samtidig å gi konsulentene litt mer frie tøyler, der de skal se på mer innovative og mindre tradisjonelle løsninger, sa Grimen.
Fem forslag
Som svar på utfordringen kom det inn fem tilbud/forslag, alle av svært høy standard og med spennende innhold og vyer.
– Utfra den første runden har vi valgt to av disse som da skulle besvare oppgaven uavhengig, i dialog med oss. Utfra dette har vi valgt to partnere, Sintef og Envidan, som har kommet med sine anbefalinger, fortalte Grimen.
Sintef gikk inn for Highrate prosessen (høybelastet MBBR med forfiltrering og flotasjon), dersom man kun forholder seg til sekundærrensekravet; alternativt MBR (Membran bioreaktor) dersom man også ønsker å redusere mikropartikler, miljøgifter og patogener ytterligere.
Envidan anbefalte MBR (Membran biorektor med forfilter), siden den er kompakt (lite arealkrevende), reduserer kjemikaliebruket til ca. 1/10 og trolig vil kunne tilfredsstille kommende miljøkrav.
– Det har vært krevende å komme til konklusjon om slamprosesser, da det er stor usikkerhet knyttet til rammebetingelsene som gjelder her, fortalte Grimen.
Flere ideer
Parallelt med samarbeidet med Frevar har Movar hatt et prosjekt med HIAS Miljøpartner og Krüger Kaldnes. Det er gjort vurderinger og sammenligninger av aktivslam med bio-P (EBPR) og kjemisk felling, MBBR med kjemisk felling og den såkalte «HIAS-prosessen» (Bio-P MBBR).
Etter en vurdering av prestasjoner, økonomi og miljø (LCA***) for de tre prosessene har HIAS Miljøpartner og KrügerKaldnes anbefalt at man går videre med bio-P MBBR (HIAS-prosessen). Konklusjon på analysen er at MBBR BIOP er å foretrekke miljømessig sammenlignet med aktiv slamprosess eller «tradisjonell» MBBR.
– Vi ser for oss i første omgang å kjøre pilotforsøk over tid med det aktuelle avløpet på MOVAR. Det vil kartlegge hvor god en bio-P prosess kan bli, og gi et bedre grunnlag for endelig dimensjonering og nyttig driftserfaring. Muligens velger vi å parallelt kjøre pilotforsøk med andre løsninger. Det er ikke lenge til år 2020 med frist for sekundærrensekravet. Med den tidshorisonten vi har og det faktum at anleggene fortsatt fungerer bra, ser vi for oss å søke om en utsettelse av sekundærrensekravet for nye Fuglevik RA fra 2020 til 2025, sier Grimen.
* Movar: Interkommunalt selskap i Mosseregionen, etablert i 1989, som leverer vann-, avløp-, og renovasjonstjenester og eies av kommunene Moss (46%), Rygge (21%), Vestby (20%), Råde (9%) og Våler (4%).
** Frevar: FREVAR KF eier og driver Fredrikstad kommunes prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering.
*** Life cycle analysis
