Samtidig som fornyelsen av de kommunale spillvannsnettet ligger på 0,62 prosent, så har det i samme periode blitt lagt 375 kilometer nytt spillvannsnett, tilsvarende 1,01 prosent. Nyleggingen skjer dermed i et langt raskere tempo enn fornyelsen, en situasjon som har vedvart siden KOSTRA-rapporteringen om avløp startet i 2002. Hvis ikke fornyelsen blir gjennomført med høyere tempo, vil dette medføre aldring av spillvannsnettet i kommunene. Selv uten nylegging av spillvannsnett vil det med dagens fornyelsestakt ta nærmere 160 år å fornye hele spillvannsnettet.
Alderen på spillvannsnettet er estimert til i underkant av 30 år på landsbasis (37 år dersom man korrigerer for ledningsnett lagt i «ukjent periode» som utgjør 17 prosent av totalen). Omkring 2,2 prosent av spillvannsnettet ble lagt før 1940, mens 54 prosent ble lagt i perioden etter 1980.
Mest fornyelsesarbeid i Oslo, Akershus og Sør-Trøndelag
Fornyelsen vil normalt variere en del fra ett år til et annet. Hvis man ser på andelen fornyet spillvannsnett i gjennomsnitt de tre siste årene, et såkalt tre års glidende gjennomsnitt, jevner imidlertid disse variasjonene seg en del ut.
I perioden 2014–2016 var det Oslo som fornyet mest med 1,66 prosent i gjennomsnitt per år. Dernest var det kommunene i Akershus og Sør-Trøndelag som skiftet ut mest med et gjennomsnitt på henholdsvis 0,99 og 0,85 prosent. Kommunene som fornyet minst, ligger i Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, der det ble skiftet ut henholdsvis 0,28, 0,31 og 0,35 prosent. Den prosentvise fornyelsen indikerer ikke nødvendigvis hvilke kommuner som er «flinkest i klassen», men må ses i sammenheng med behovet for fornyelse i kommunen.
For hele landet ligger fornyelsen gjennom treårsperioden på 0,61 prosent i gjennomsnitt per år, altså omtrent likt med enkeltåret 2016 på 0,62 prosent.
For 2016 oppga 46 prosent av 415 rapporterte kommuner at de har fornyet deler av spillvannsnett, mens 8 prosent ikke har fornyet noe. De resterende kommunene rapporterte blankt. Tilsvarende tall for nylegging av spillvannsnett er henholdsvis 53 og 20 prosent. I tillegg kommer de 13 kommunene som ikke rapporterte avløpsskjema til KOSTRA.
Mest ledninger i Akershus og Rogaland
Totalt var det omtrent 37 400 kilometer med kommunale spillvannsledninger i 2016. Dette tilsvarer 93 prosent av jordas omkrets ved ekvator. Spillvannsnettet kan deles inn i fellessystem for både spill- og overvann, samt separate spillvannsledninger. Fellessystemet utgjør 7 400 kilometer, og det separate utgjør 30 000 kilometer.
I tillegg til spillvannsnettet kommer 17 900 kilometer med separate overvannsledninger for oppsamling av regnvann fra gateplan. Dette gir til sammen 55 300 kilometer med kommunale avløpsledninger i Norge, ikke medregnet private stikkledninger. Kommunene i Akershus og Rogaland har lengst avløpsnett, mens Oslo og Nordland har høyest andel fellessystem.
Kloakk på «ville veier»
Det er estimert at det i 2016 var omkring 1 950 [kloakkstopper] på spillvannsnettet. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 53 kloakkstopper per 1 000 kilometer kommunalt spillvannsnett. Dette er en økning på 10 prosent fra 2015. Kloakkstopper kan medføre at avløpsvann går i overløp og ut i resipienter eller forårsaker skader på bygninger eller annen infrastruktur. På landsbasis i 2016 har kommunene erkjent erstatningsansvar for bortimot 285 saker med kjelleroversvømmelser.
55 prosent av «innbyggerne» oppfyller rensekravene
Nærmere 55 prosent av innbyggerne tilknyttet et kommunalt avløpsanlegg, med en kapasitet på 50 personekvivalenter (pe) eller mer, er tilknyttet et anlegg hvor rensekravene faktisk er oppfylt i 2016. Dette utgjør en økning på cirka 1 prosentpoeng sammenlignet med 2015.
Videre er det fremdeles en relativt stor andel av innbyggerne – i underkant av 33 prosent – som hører inn under et renseanlegg hvor kravene ikke er oppfylt. Anleggene som ikke oppfyller rensekravene er både store og små i størrelse, og geografisk er de også spredt utover det ganske land. Der er samtidig en relativt stor resterende andel på 12 prosent som ikke kan vurderes grunnet ufullstendig rapportering av rensekrav og/eller tilhørende utslippsdata.
Hensikten med rensekrav er å forhindre utilsiktede effekter på naturmiljøet som mottar renset avløpsvann fra avløpsrenseanleggene. Rensekrav utstedes av myndighetene og er normalt tilpasset mottakende vannresipient og dens følsomhet for forurensning. Det er strengest krav i områder hvor forurensningspåvirkningen allerede er relativt stor.
Det er rapportert om avvik, og de fleste avvikene gjelder manglende oppfyllelse av fosforkravene. Det er en forklarlig sammenheng siden mange renseanlegg i Norge har krav til nettopp fosforfjerning. Mange anlegg har også krav til mekanisk rensing. Dette er normalt små anlegg. De registrerte avvikene fra de mekaniske rensekravene forekommer i et mindre omfang og har tilsvarende mindre betydning for andelen av befolkningen tilknyttet anlegg som oppfyller kravene.
Kilde ssb
