Klimaendringer som stigende temperaturer, endring i nedbørsmønstre og ekstreme værfenomener påvirker store deler av verden. Norge har på ulike måter forsøkt å redusere sin klimapåvirkning og bidra til at 2-gradersmålet holdes. 14. oktober 2016 la Regjeringen frem Stortingsmelding 6 (2016–2017) Verdier i vekst — Konkurransedyktig skog- og trenæring. Meldingen peker blant annet på mulighetene som ligger i aktiv bruk av skogressursene og tiltak som kan bidra til å fremme verdiskaping og et grønt skifte i økonomien, der «bioøkonomi» står sentralt. Tiltakene omfatter blant annet aktiv bruk av skogen i klimasammenheng med sikte på styrkede miljøhensyn i et bærekraftig skogbruk.
Økt produksjon av biomasse som klimatiltak gjennom intensivert skogbruk – for slik å redusere bruken av fossile brensler- er imidlertid omdiskutert blant fagfolk. I 2014 ga Miljødirektoratet ut en rapport om målrettet gjødsling av skog som klimatiltak. Rapporten var et samarbeid mellom Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning (SLF) og Norsk institutt for skog og landskap. Den ga faglige anbefalinger av hvilke arealer som egner seg for målrettet gjødsling av skog etter en avveining mellom hensynet til klima, naturmangfold, vannmiljø og andre miljøverdier, samt næring. Her heter det blant annet at «tiltak innen skogbruket påvirker nitrogenforholdene i grunnvann, innsjøer, vassdrag og kystområdene», men også at avrenning etter gjødsling i skog i seg selv vil utgjøre små mengder, og at det er viktig å se gjødsling av skog i sammenheng med øvrige kilder til nitrogen, og vurdere den samlete belastningen som vannforekomstene vil være utsatt for.
Gjødsling og skoguttak kan føre til økt avrenning – og økte verdier – av nitrogen i overflatevann, grunnvann og kystvann (eutrofiering). Det kan også mobilisere kvikksølv og føre til forsuring av innsjøer i Norge, med mulig påvirkning på fisk og økosystemer.
Miljødirektoratet skriver videre i rapporten fra 2014 at Norge mangler et regelverk som direkte ivaretar vannmiljø ved gjødsling av skog. «Tilførsel av nitrogen ved skoggjødsling vil imidlertid kunne påvirke vår oppfyllelse av nasjonale og internasjonale mål og forpliktelser, i områder der vannmiljøet allerede har en eller flere utfordringer knyttet til nitrogen. Vannforskriften, som er Norges gjennomføring av EUs rammedirektiv for vann, definerer klare vannmiljømål. Gjennom dette legger den også føringer for tiltaket målrettet gjødsling av skog».
Intensivert skogbruk som innebærer flatehogst og gjødsling med nitrogen påvirker landskapet både estetisk og kjemisk, og vil også påvirke friluftsinteresser og aktiviteter som fiske og utmarksturisme. Nettopp med tanke på belastningene vannforekomster vil være utsatt for har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) iverksatt forskningsprosjektet «Vann: Den oversette faktoren i debatten om klimatiltak?» eller på engelsk Surface waters: The overlooked factor in the forestry climate mitigation debate? (SURFER). Prosjektet er finansiert gjennom Forskningsrådets KLIMAFORSK-program og er et samarbeid mellom NIVA, Statskog, Glitrevannverket, NIBIO, Nordlandsforskning og SLU i Uppsala. Prosjektet har en tverrfaglig tilnærming til konsekvensene av skogbruk som klimatiltak på norsk elver og innsjøer, og har som mål å levere veiledningsverktøy for at vannforvaltere, beslutningstagere og interessenter bedre skal kunne forvalte og verne verdifulle ferskvannsøkosystem i Norge.
– SURFER tar for seg den mulige effekten skogbruk kan ha på vannkvalitet fra et lokalt, regionalt og nasjonalt perspektiv, der vi vil se på avveininger mellom klima og vannkvalitetsmål, sier Salar Valinia, som leder prosjektet.
NIVA vil blant annet se på den den mulige effekten benyttelse av nitrogengjødsel for å øke skogens tilvekst kan ha på drikkevann. Tirsdag 13. juni bivånte en delegasjon fra landbruks- og matministerens kontor gjødsling av et areal i Lier i regi av Statskog. Blant case-studiene i SURFER er Glitre vannverk, som leverer drikkevann til eierkommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken, samt Frogn og deler av Sande.
– SURFER vil bidra med vurderinger og anbefalinger relevante for politikkutforming knyttet til hvordan Norge kan bli et bærekraftig lavutslippssamfunn, uten at det går på bekostning av innsjøer og elver, avslutter Frode Sundnes, forsker i NIVA.
