Strengere krav til å hente ut vann

Grunnvann utnyttes i stadig større grad her i landet, til for eksempel energibrønner. Lovendringen gir en regulering for grunnvann etter mønster av ordningen for vassdragstiltak.

0

Lovvedtaket bidrar til at grunnvannsressursene ivaretas på en bærekraftig måte. Foruten konsesjonsplikt for grunnvannstiltak klarere, innføres det meldeplikt for grunnvannsuttak over 100 m3/døgn. Grunneieres rett til konsesjonsfritt uttak av grunnvann til husholdning og husdyr beholdes.

Ved lovendringen overføres myndighet til kommunene til å treffe vedtak om konsesjon til vannkraftverk på inntil 1 MW installert effekt. Forslaget ble varslet i Meld. St. 25 (2015-2016) Kraft til endring og i Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner. Lovvedtaket bidrar til å overføre mer makt til folkevalgt nivå. Norges vassdrags- og energidirektorat skal fortsatt være tilsynsmyndighet for vannkraftverk i driftsfasen og overfor krav i damsikkerhetsforskriften. Dette vil følges opp i forskrift.

Gjennom lovendringen sikres laks en særlig beskyttelse mot inngrep. Med dette har Regjeringen fulgt opp Stortingets forutsetning i 2012 i forbindelse med lovfestingen i lakse- og innlandsfiskloven. Når det treffes vedtak eller gjennomføres tiltak som kan påvirke laksens levevilkår, skal de særskilte hensyn som følger av Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag legges til grunn.

Forenklingen i jordlova innebærer at det ikke lenger vil kreves egen tillatelse til å bruke dyrka- eller dyrkbar jord til annet enn jordbruksformål for tiltak som er konsesjonsgitt etter energi- og vassdragslovgivningen. Dette gir en mer forutsigbar prosess for tiltakshavere og kommunene der utbygging skjer. Jordvernhensyn ivaretas på en fullgod måte i konsesjonsbehandlingen av det enkelte energi- eller vassdragsanlegget.