Et dansk besøk
Det herrens år 1766 fikk Ulefos Jernværk besøk av en dansk rokokkokunstner ved navn Henrik Bech (1718-1776). Han lagde en rekke modeller for jernverket, og særlig gjelder antikkovnen, som regnes som noe av det ypperste innen rokokkokunst, ble en stor suksess.
Modell 179, som den heter, i to eller tre etasjer, innleder et århundre med suksess innen støpejernsovner for Ulefos, og antikkovnen er trolig verdens eldste produkt som ennå lages.
-Til tross for at vårt kjerneområde i dag er VA-produkter og gategods, synes vi det er artig at ovnen fortsatt er populær, i dag i moderne utgave med katalysator. Den er et naturlig midtpunkt og et stykke levende industrihistorie, forteller Carl Diderik Cappelen.
En støpejernsovn var et kostbart statusprodukt bare tilgjengelig for borgerskapet, men senere skulle Ulefos varme hele nasjonen. Fra rundt 1850 kunne vanlige folk også gå til anskaffelse av en støpejernsov, da særlig i byene, hvor man opplevde stor befolkningsvekst og hadde behov for bedre utnyttelse av veden. Støpejernsovner ble bredte seg også utover landsbygda. I 1840 laget Ulefos Jernværk 80 ulike ovnsmodeller og bare 30 år senere, inneholdt katalogen hele 180 ulike modeller.
Norge i endring
Moderniseringen av Norge etter krigen skapte imidlertid endringer. Salget av ovner begynte å avta, imidlertid ble det restriksjoner på bruk av elektrisk strøm langt inn på 1960-tallet, noe som gjorde at salget fremdeles var stabilt og høyt i en lang periode.
Men moderniseringen måtte komme. Selv om den betydde utfordringer på enkelte områder, åpnet den også for nye muligheter for jernstøperiene. Økningen i antall privatbiler stilte nye krav til bedre standard på veinettet, og en ny nisje vokste frem for Ulefos Jernværk, nemlig gategods. Man startet i det små på 1950-tallet, og i dag utgjør gategods kjernevirksomheten for Ulefos Jernværk.
-For å overleve som støperi og samtidig en industri rik på tradisjoner, må man anstrenge seg for å ligge i forkant. Det har derfor vært viktig å spesialisere seg og rendyrke en nisje. Mens Ulefos Jernværk valgte å fokusere på gategods, valgte f.eks. støperiet Jøtul å beholde ovner som sitt kjerneområde, forteller Carl Diderik Cappelen.
Ulefos Gruppen er i dag vokst til å være en nordisk leverandør til vann- og avløpssektoren, med gategods (kumlokk, rister og renner), ventiler og tilbehør som kjerneprodukter.
Digitalisert kumlokk
Et viktig del av virksomheten er design av nye produkter, og særlig «signatur» kumlokk for norske kommuner. En vesentlig del av arbeidet utføres i denne forbindelse på tegnekontoret, som tar seg av å designe modellene innen det digitale rom. Logoer og figurer som skal pryde kumlokk kjøres så ut direkte i 3D, som kan monteres direkte på modellene. Dette gjør støpingen svært hurtig og effektiv.
– For å tilfredsstille norske kommuners ønske om design går faktisk 3D-utkjøringen dag og natt, forteller Line Rasmussen ved tegnekontoret.
Til støpen brukes som før enge kasser fylt med sort sand, der det lages avtrykk fra modellene i kassene, så helles flytende jern oppi hulrommet i sanden.
– Gjennom årene har Ulefos laget tusenvis at lokkmodeller for norske kommuner, og modellene oppbevares for senere støping, forteller Rasmussen.
Miljøvennlig produksjon
90% av jernet som benyttes i produksjonen ved Ulefos Jernværk består av resirkulert jern, også kalt skrapjern, som hentes inn fra ulike steder i Norge.
– Nesten alt støpejern som brukes er gjenvunnet, og alt materiale blir kvalitetstestet for metallurgiske egenskaper, slik at produktene skal holde den samme, høye Ulefos’ kvalitet, sier Rasmussen.
Svært miljøvennlig produksjon og kortreist, miljøvennlig kraft gjør også at Ulefos Jernværk er best i klassen når det gjelder utslipp. Tall fra svenske Gjuteriforeningen viser at gjennomsnittlig utslipp fra de 10 beste støperiene i Europa er seks ganger høyere enn fra den solide telemarkingen Ulefos Jernværk, som fyller 360 år 8. august 2017.
Oppdagelsen av jernmalm på Fen ved Norsjø (2,5 km sør for Ulefoss) i 1652 var starten på eventyret i Telemark, og ga de beste forutsetninger; jernmalm, vannfall og god tilgang på trekull til å varme ovnene. I dag er det ikke trekull som varmer smelteovnene, men elektrisk kraft, som hentes fra Ulefos Kraftverk, et lite vannkraftverk som ligger et stenkast unna støperiet.
