Smaken av Grimstad har økende produksjon med betydelige mengder avløpsvann, som kommer fra vasking av grønnsaker. Selv med betydelig reduksjon i vannforbruk siste 5 år, har avløpsvannet lenge vært på nippet til å sprenge et underdimensjonert kommunalt renseanlegg. I fjor bygget man derfor eget renseanlegg som nå viser seg å ha løst flokene. Bedriften har fått en bærekraftig og miljøvennlig løsning som samtidig har lempet på kommunens utfordringer.
– Renseprosessen er innkjørt og resultatene er over forventning. Anlegget fungerer fint og gir oss et energioverskudd i form av varme, som vi etterhvert kommer til å utnytte til vår fordel. Prosessen er så effektiv at den også åpner for gjenbruk av vann, forteller kvalitetsleder Sigmund Leiros ved Smaken av Grimstad.
Ny norsk prosess
Å bruke organisk avfall til å lage biogass er ikke nytt. Men å gjøre det med avløpsvann er mer komplisert. Kvaliteten på avløpsvannet varierer, teknologien er krevende og offentlige krav skal tilfredsstilles. Løsningen som Smaken av Grimstad i fjor satte i drift er naturligvis blitt fulgt med interesse av næringsmiddelbransjen.
– Faktisk var det en artikkel i bladet Næringsmiddelindustrien en tid tilbake som satte oss på sporet av det norske firmaet Biowater, som har levert løsningen, forteller daglig leder Jan Rommetveit. Mens tradisjonelle renseanlegg krever mye plass, bruk av kjemikalier og produserer mye slam, er denne prosessen det motsatte. Den trenger lite plass og utnytter ressursene i avløpsvannet på en direkte måte. Hjertet i anlegget er en stående tank med metan produserende bakterier, som lever av det ferske avløpsvannet. Bakteriene konsumerer de organiske forbindelsene i vannet, og løsningen er utformet med buffer tank og har stor toleranse for variasjon i belastning. Den biologiske prosessen krever ingen kjemikalier, men det justeres noe for pH.
– Det som gjør metoden så spennende er at ca. 75 % av det organiske avfallet går direkte over i metangass, som kan direkte utnyttbar som energikilde, forteller leder for teknisk salg, Ilya Savva ved Biowater i Tønsberg.
Gir varme
På toppen av tanken avsluttes prosessen med et luftet biofilm anlegg, som fjerner rester av organisk stoff og eventuelle lukter. Et smart design ved løsningen er at slam fra denne delen faller tilbake ned i den første delen av anlegget, og bidrar til stabil drift, mindre slam og høy gassproduksjon. Det biologiske trinnet kan dessuten kjøres på ulike trinn, etter hvor stor belastningen er, og biotrinnet kan kjøres med periodisk slamfjerning når det er nødvendig.
– Anlegget gir brennbar metan og dermed i sum et positivt energibidrag. Å bruke gassen til oppvarming er neste mål for oss, sier Leiros.
Et viktig trekk ved prosessen at utløpsvannet inneholder få partikler og lite oppløste stoffer, og at den praktisk talt ikke gir slam. Det er strenge krav til håndtering av slam, som er teknisk krevende å behandle og forbundet med store kostnader å bli kvitt.
– At vi har byttet ut slam med gass gir derfor dobbel gevinst, understreker Leiros.
Bearbeiding av grønnsaker krever mye vann. Det faktum at det ferdig rensede vannet er av god kvalitet gjør at det kan ligge til rette for gjenvinning med membran teknologi.
En krone pr kubikk
Under en uke med prøvetaking nylig viste resultatene at anlegget ga en reduksjon på 90,4 % av total KOF. Samtidig var reduksjonen av oppløste stoffer på 91,2%. Avløpsvannet inneholder som tidligere analyser antydet ca. 250-850 total KOF kg/døgn.
– Vi hadde et mål om en reduksjon på 86 % total KOF, men det er ekstra hyggelig at resultatene er så gode, det gir også mer gass å brenne og et renere «utløpsvann», påpeker Savva.
På energisiden er det også gode nyheter. Siden anlegget krever langt mindre tilførsel av luft og har få mekaniske komponenter, bruker det mindre energi, ca. 1 kWh pr kubikkmeter renset vann. Gassproduksjonen i anlegget er stabil og ca. 0,4 kubikkmeter metan pr kilo redusert KOF. I sum bidrar prosessen til et netto positivt bidrag i energiregnskapet.
Avløpsvannet ble tidligere tatt hånd om urenset ved kommunalt renseanlegg (Groos RA), som dermed får en langt mindre belastning, og som uten tiltaket måtte ha blitt utvidet.
Anlegget har kostet ca. 13 mill å bygge, og har fått offentlig støtte fra Enova. I følge Biowater kan anlegget, som har fått navnet HyVAB*, tilpasses avløpsvann fra næringsmiddelindustri, farmasi og offentlige renseanlegg. Mengden gass man kan regne med vil bero på sammensetningen av avløpsvannet.
* HyVAB betyr “Hybrid Vertical Anaerobic Biofilm”.
