Haldenvassdraget og særlig de øverste deler har hatt store problemer med vannkvaliteten siden 70-tallet. Årsaken er for stor næringstilførsel, som forårsaker algevekst. Arbeidet med opprydding i avløp fra spredt bebyggelse er snart i mål runnet svært godt arbeid i kommunene.
Hytter for tur
Tidlig på 90-tallet kom et landbruksprosjekt i gang og det ble brukt mye energi på redusert jordarbeiding – la jorda ligge i stubb (urørt) gjennom vinteren. I 2003 kom på et miljøprosjekt på plass der man i tillegg begynte å se på kloakkutslippene. Arbeidet med opprydding i avløp fra spredt bebyggelse er snart i mål runnet svært godt arbeid i kommunene.
– Nå står hyttebebyggelsen for tur. Videre har vi hatt et trykk på kommunene for å gripe fatt i utfordringene i det kommunale nettet. Det er bygget flere nye renseanlegg, fellesledninger er erstattet av separatsystem og det jobbes systematisk for å finne punkter på nettet som forårsaker overløp ved nedbør, sier prosjektleder Finn Helge Grimsrud, ved Vannområde Haldenvassdraget.
Vannområde
Fra 2008, som et resultat av at Norge innførte Vannforskriften ble Haldenvassdraget vannområde etablert som et mer permanent arbeid – de 4 kommunene + ansvarlige sektormyndigheter som påvirker i Haldenvassdraget og Fylkeskommunene. Man etablerte og videreførte grupper sammensatt fagpersoner i kommunene, fylkesmennene og fylkeskommunene innenfor landbruk, avløp (i hovedsak spredt avløp) og vassdragsgruppe som jobbet med reguleringen av vassdraget og overvåking. I tillegg etablerte vi en egen faggruppe for Iddefjorden hvor det samarbeides godt med svenske menigheter.
Framdriftsplan
Samtidig ble det vedtatt en framdriftsplan med inndeling i områder. Planene var at en skulle være ferdig innen 31.12.2016. 3 av 4 kommuner er omtrent i mål, mens den fjerde kommunen Aremark stoppet litt opp og la en plan for hvordan over 80 % av innbyggerne kunne kobles til kommunalt nett ved hjelp av et omfattende trykkavløpssystem.
I tillegg til fokus på opprydding i avløpssektoren er det jordbruket i Haldenvassdraget som har hovedfokuset. Ca 50% av næringstilførselen til vassdraget kommer fra landbruket, så vi jobber intenst med å påvirke til en mer miljøvennlig matproduksjon.
Kornproduksjon
Det er om lag 80% korn i området og det er et betydelig jordbruksareal som har avrenning til Haldenvassdraget. I tillegg til å drive informasjon og veiledning til næringenutøverne jobbes det mye med å få virkemidlene på plass. Landbruket er en politisk næring det er brukt mye tid og krefter for å påvirke slik at virkemidlene fungerer på en måte som stimulerer til redusert avrenning. Videre at størrelsen på tilskuddene skal være på et nivå slik at det skal være lønnsomt å være en miljøvennlig bonde.
– Vi er nok et stykke fra målet for landbruket – og vi oppnår ikke tilfredsstillende vannkvalitet før en endring innen denne næringen, sier prosjektleder Grimsrud.
Ny kunnskap
Man har brukt mye tid og krefter på å skaffe ny kunnskap. Man har et tett samarbeid med NIBIO og NMBU og det er blant annet etablert et forskningsfelt for å måle effekten av ulike jordarbeidingsmetoder innen jordbruket. Det er etablert hundrevis av minirenseanlegg i vassdraget og man har hatt stort fokus på å få disse til å fungere optimalt. Videre er det etablert et tett samarbeid med de andre vannområdene i området, noe som gir inspirasjon i hverdagen og felles arrangementet
