NoDig bør ut av «De hemmelige tjenester»

0
Carl Christian Sibbern nyter for tiden en tenkepause, her på fjorden utenfor Larkollen i familiesjarken

Dagens rørfornying har mye til felles med gårdsdagens veiutbygging: Kundene ønsker miljøvennlige anlegg med levetid på hundre år, men ser ofte ikke lenger framover enn inneværende budsjettperiode.
– Skal vi evne å doble fornyelsestakten av rørnettet kreves det mer langsiktighet også for avtaler. Begreper som levetidskostnad og utviklingsarbeid burte være innenfor rammene for avtaler.  Pr i dag minner anbudskonkurranser om barnefotball: Samtlige løper i flokk etter en ball. Da er det gitt at banen ikke blir utnyttet og at potensielle talenter får en trang fødsel, sier Carl Christian Sibbern. Etter å  ha vært CEO i Olimb Group og daglig leder i Olimb Rørfornying er han for tiden i tenkeboksen når det gjelder egne planer. At han tok farvel med Olimb skjedde forøvrig uten drama. Eier og leder hadde ulike ønsker for veien videre, da Sibbern takket for seg gikk han fra et klart skip fullastet med ordre.
– Vi får se hva det blir til, ikke utenkelig at det vil handle om VA som er en spennende bransje med flinke folk, spesielt blant utførende og operatører, sier Sibbern, som har drevet med mye; Bistandsarbeid, skog-/næringseiendom og helikopter drift. Av bakgrunn er han forstkandidat.
-Som poteten har jeg blitt brukt til mye. Uansett hva det måtte bli er det viktig for meg å kunne gå inn for oppgavene med både hjerte og hjerne, sier han til VANytt.

Det store bildet
Sibbern deler gjerne sine vyer om en bransje han kjenner godt, og som han mener har større potensiale.
– Som tidligere helikoptermann har jeg som mental øvelse å alltid se ting fra oven. Mitt perspektiv på NoDig-bransjen er at den får gode år framover, men at det også er en oppstykket bransje. Det handler som kjent om å fornye eller legge nye rør, med minimale gravearbeider. Det som har skjedd innen jernbane- og veibygging er interessant, her har regjeringen økt aktiviteten enormt og vi har fått store aktører som er i ferd med å bygge nytt eller rehabilitere gamle veger og traseér på rekordtid.
– Parallelt er det også innført bestemmelser om at NoDig skal vurderes på anlegg til Statens Vegvesen. Dette åpner i hvert fall for at nye, industrielle leverandører kommer til å vurdere NoDig. Ikke for at jeg tror nettopp det var tilsiktet fra de tradisjonelle NoDig aktørene, men det blir ganske sikkert resultatet over tid. Vi er på vei mot en tid med konsolidering innen bransjen, sier Sibbern.

Øke takten
Han er ikke nødvendigvis tilhenger av at ansvaret for VA skal ut av kommunenes hender, snarere tvert i mot: I vår tid er det sikkerhetsaspekter langt utover kun «helse» som opptar det offentlige. Her er skandinaviske kommuner sitt ansvar meget bevisst.
– Når det gjelder NoDig er det litt synd dette skal tilhøre «de hemmelige tjenestene»! Når bransjen setter seg ned og definerer mer konkrete tiltak for å øke fornyelsestakten, tror jeg derfor at timingen er rett; Dyktige mennesker fra andre bransjer og ressurssterke miljøer har begynt å se på VA som attraktivt.  Nå er det viktig at praktikerne som har tatt oss hit ikke blir glemt, men at faglig dyktighet under bakken også blir fanget opp i fremtidens anbudsforespørsler. I dag skjer vedlikehold etappevis og delt, og resultatet er at VA-nettene forfaller. Det er på tide å tenke nytt, prøve nye måter å jobbe på, finne nye typer avtaler og å slippe fram ny teknologi, sier han. Det er også på tide å tilby bedre dokumentasjon og styrke relasjonene i bransjen, slik kan forhåpentligvis fornyelsestakten på rørnettet økes.

Noen få
Vann-og avløpsteknikk er en global industri i utvikling. Flere norske produsenter har erobret verden med ny renseteknologi. I den andre enden av røret utmerker Jets seg globalt. Danske Grundfos og Xylem har også klart det.
– Det finnes en norsk pionerånd, som vi kjenner fra fly, skips- og oljeindustri, hvor det etterspørres nye løsninger. Her er det mye å hente, vi er en kreativ nasjon, naturen har satt oss på prøve. Vi er flinke til å lete, finne, utvinne, transportere, bearbeide og distribuere olje. Derfor ser jeg muligheter på tvers av bransjer. Vi trenger flere arenaer der vi uredde kan skape visjoner og ideer. Her synes jeg Oslo VAVs initiativ om et Rørsenter på Ås er spennende, sier han, og at nordiske bykommuner har testet nye ideer innen NoDig. Spesielt Bærum som for et par år siden bestemte seg for å ha større kontroll med hva som tilbys innen rørfornying.
– Rørfornyingskonkurransen No Dig Challenge til Oslo VAV er også et spennende, mht både produkter og fremtidige kontraktsutforminger, men vi trenger også uavhengige miljøer som kan drive grunnforskning og produktutvikling. Vi kan ikke forvente at alt vil skje på initiativ fra eller i kommunene, påpeker han.

Lite FoU
Innen NoDig foregår det stort sett kun tradisjonell produktutvikling blant kloke hoder – men ikke basert på ny teknologi. Her er det muligheter forutsatt at det erkjennes at dette også har sin kostnad.
Paradokset innen VA-bransjen er at fagutdanningen, og særlig for rørfagene bygger på svært tradisjonell teknologi, men ikke på  nye fag som  for eksempel NoDig og trykkavløp der det skjer mye, og hvor potensialet er stort for en rivende utvikling.
– Dyktige mennesker som de jeg har vært så heldig å arbeide sammen med innen NoDig fortjener et fagbrev! Jeg har ofte sagt at jeg har deltatt i en bransje tilsvarende den aller første kjøreskolen: Den første kjørelæreren gikk nødvendigvis ikke på noen kjøreskole, men gikk derimot ut i garasjen og laget et skilt med «Kjøreskole» som ble hengt på veggen og bilen, skaffet seg en kunde og virksomheten var i gang. Innen VA og VVS har vi lange tradisjoner for mester- og fagbrev, noe NoDig kunne lært mye av. Kundenes krav om lærlinger tilsier da også at dette burte blitt prioritert.

Fagutdanning
Innen oljebransjen er det å bore et eget fag, mens innen NoDig er det ingen krav til formell bakgrunn som er forankret i riktig bruk av teknologi, hverken for boring, rørpressing, rørfornying etc.
– Det er fantastisk dyktige operatører der ute, som jeg tar av meg hatten for, sier han.
Innen faget driver man ofte «produksjon på stedet», som for eksempel ved rørfornying og det finnes nok av eksempler der det er sparsomt med dokumentasjon og garantier.
– Rørfornying er en industriprosess som ikke foregår  i en kontrollert industrihall. Det kalles da også Cured In Place Products (CIPP). Det burde være mulig å kvalitetssikre resultatet bedre og ikke minst si mer om forventninger. Jeg overbevist om at kundene ønsker seg trygghet i den satsningen de har gjort i eget rørsystem, som de vil i alle andre produkter og tjenester de kjøper. De bør derfor stille høyere krav til dokumentasjon. Store kunder bør ikke være redde for å satse penger på ledningsfornyelse. Og dersom vi snakker om miljøhensyn som et krav, bør dette definitivt også premieres og prioriteres på en fornuftig måte ved valg av metoder og produkter. Fornuftig i den forstand at alle involverte i det enkelte anbud kjenner – og forstår –  de miljømål og kriterier aktøren blir målt på ved utvelgelse, sier Sibbern.