Sommeren 2015 tegnet NHOs 15 regioner kommunekartet på nytt. Da endte vi opp med 77 kommuner. Mange eksperter peker på at rundt hundre kommuner er en fornuftig inndeling. Enigheten mellom regjeringen og Venstre er derfor et stykke unna, med 356 kommuner etter de foreslåtte sammenslåingene – det vil si cirka 70 færre kommuner.
– Hovedpoenget er at det leveres ikke så mye som vi hadde håpet, men likevel langt mer enn det lå an til for et par år siden. Det skal regjeringspartiene og Venstre ha honnør for, sammen med de lokale politikerne som har sett muligheter i større og sterkere enheter, sier Langeland.
Dagens kommunekart har vært så å si uendret siden 60-tallet. Behovet for en ny kommunereform har stått på den politiske dagsorden siden 1990-tallet. Også næringslivet har vært opptatt av dette og temaet ble bl.a. løftet på NHOs Årskonferanser i 2012 og i 2015.
Langeland peker på tre hovedgrunner til at større og sterkere kommuner blir mer og mer påkrevet:
Det blir en kamp om arbeidskraften som følge av aldrende befolkning mange steder. Da blir det viktig at man organiserer seg på best mulig måte for å kunne utnytte ressursene best mulig.
Oppgavene blir flere, større og mer kompliserte. Det vil kreve mer samarbeid både på tvers av kommunegrenser og med privat sektor. Digitalisering, realisering av felles bo- og arbeidsmarkeder og klimautfordringen er eksempler på dette.
Hverdagsregionene vokser sammen som følge av bedre infrastruktur, fremkommelighet og økende mobilitet.
– Dette bildet ble også løftet frem i Perspektivmeldingen i forrige uke, der behovet for en mer effektiv offentlig forvaltning ble påpekt.
– Vi må få mer ut av arbeidskraften og ressursene. Her er det mer å hente gjennom en kommunereform som bør gi innbyggere og bedrifter best mulig tjenester. Flere steder – særlig rundt de store byregionene – er potensialet for sammenslåing større enn det resultatet som er oppnådd så langt, sier Langeland.
http://Regjeringen: Sterke kommuner gir tryggere velferd for fremtiden
