Prosjektleder Hendrik Panman i Kjeldaas as tar en siste sjekk av det 1.285 meter lange PE-røret, som er sammenkoplet med borstrengen (Foto: Arve Hansen).

Gravefri rørlegging: Grenser sprenges.

Det er snart ingen grenser for installasjon av rør i jomfruelig terreng. Om det er løsmasser, fjell eller kombinasjonsmasser, har man i dag tilgang til boreutstyr og teknikker til alle slags grunnforhold.

0
Tenk deg et plastrør med diameter nærmere en ½ meter, sveiset opp i en hel lengde på 1,3 kilometer og installert i én arbeidsoperasjon under Glomma i løpet av en snau arbeidsdag. Dette er moderne rørlegging anno 2015. 
Prosjektet

Vestfoldfirmaet Kjeldaas AS har nå installert store vann- og avløpsledninger under Glomma i en totalentreprise for Midtre Romerike Avløpsselskap IKS (MIRA). Prosjektet er gjennomført med det nederlandske firmaet Visser & Smit Hanab som underentreprenør for horisontalboring i løsmasser og inntrekking av PE-rør.
Fra boreriggen plassert på den ene siden av Glomma føres det frem en 7″ borstreng (Stål) ca. 20 meter under elvebunnen. Mens fremføring av borstrengen pågår, sveises PE-rørene sammen til en samlet installasjonslengde. I ønsket mottakspunkt på den andre siden av Glomma føres borstrengen opp til overflaten. Etter en prosedyre med mellomrømming blir PE-røret sammenkoplet med borstreng og rømmekrone, og tilbaketrekkingen er i gang. Tre elvekryssinger er nå ferdigstilt på denne måten, hvor rørstrengene er installert i én inntrekkings-operasjon: 

  • 890 meter vannledning – DN355 PE-rør.
  • 905 meter avløpspumpeledning – DN 315 PE-rør.
  • 1.285 meter avløpspumpeledning – DN 450 PE-rør.

Hele inntrekkings-operasjonen for strekningen på 1.285 meter ble gjennomført i løpet av 6 ½ time; altså en installasjons-hastighet på 3,3 meter pr. min. Boreriggen har en trekkapasitet på 250 tonn, men nødvendig trekkraft ble målt til kun 37 tonn. Trekkraften må ikke overstige PE-rørets krav til belastning, som i dette tilfellet er 55 tonn for langtid og 110 tonn for korttid. I slike prosjekt nedlegges mye tid til prosjektering av detaljer, beregninger, grunnundersøkelser, tilrigging etc. Men det er liten tvil om at metoden horisontalboring er en svært gunstig rørleggingsteknikk i forhold til økonomi, anleggstid og miljø. 

Metodens fortrinn
Metodens viktigste fortrinn er selvfølgelig at terrengoverflaten blir totalt uberørt. Ved løsmasseboring kan borstrengen styres utenom hinder som oppstikkende fjell, og føres frem i ønsket dybde. I relativt flate områder egner metoden seg selvfølgelig best for trykkledninger. Men det er utført flere selvfallsledninger i områder hvor man kan føre frem borstrengen i mer enn 10 ‰ fall. I fare for å få svanker på selvfallsledninger, bør man søke et fall på 15 – 20 ‰.

I det omtalte prosjektet, kryssing av Glomma, unngikk man å komme i konflikt med lensekar fra perioden med tømmerfløting og betydelige mengder med tømmer i elvebunnen. Men en terrengoverflate kan også være trafikkerte veier, jernbane, våtmarksområder etc. Så hvis man ønsker å unngå inngrep i terrengoverflaten, eller av overflatemessige årsaker må unngå inngrep, er metoden horisontalboring en svært gunstig rørleggingsmetode.


Boreteknikkens prinsipp: Fra boreriggen føres borestrengen frem i ønsket trasé, med fortløpende kontroll av posisjon. Fremme ved endepunktet monteres rømmekrone og PE-røret. Tilbaketrekkingen skjer ved tilsetting av bentonitt, for reduksjon av friksjonskreftene.  

Entreprenørers tilpasning i markedet
Kjeldaas as er en relativt liten maskinentreprenør i norsk målestokk, med en årsomsetning på i overkant av 130 mill. kroner. Da må man drive effektivt med høy fokus på oppdragstyper, maskinpark, bemanning og lønnsomhet. Og ved å satse innenfor nisje-områder som NoDig, legges grunnlaget for «flere bein å stå på». Kommuners pågående fornyelse av vann- og avløpsnettet vil bare øke. Samtidig er det behov for ny infrastruktur til den befolkningsøkning som skjer rundt større byer og tettsteder. For begge disse markedsområdene har Kjeldaas lagt opp sin vekst-strategi: Strømperenovering av gamle rør, og horisontalboring for nye rør. 
Horisontalboring benyttes i både fjell, løsmasser og kombinasjonsmasser. De fleste prosjektene omfatter kun noen få hundre meter, og løses i hovedsak av norske spesial-entreprenører. Men når prosjektene kommer opp i noen titalls millioner, må det innledes samarbeid med utenlandske entreprenører. Og det er her Kjeldaas har spesialisert seg. De jobber daglig i det norske VA-markedet, er oppdatert på lover og regler for entrepriser og har en egen maskinpark og mannskapsstyrke. I dette prosjektet har Kjeldaas ivaretatt levering / sveising av PE-rør, gravd groper i begge ender, buksert de lange PErør-lengdene og fjernet borvæske, foruten administrativ oppfølging i prosjektet. På denne måten kan norske entreprenører utvikle sin kompetanse innenfor NoDig, og være en etterspurt aktør for norske ledningseiere; mindre prosjekt løses med norsk mannskap og utstyr, i større prosjekt suppleres det med utenlandsk ekspertise.

Horisontalboring er for lite kjent i Norge
Norge har en enorm kystlinje, og der har man i over 50 år utnyttet sjøbunnen til fremføring av vann- og avløpsledninger. Utfordringer med legge-teknikker, bølgekrefter, rør-belastninger etc. er løst av erfarne konsulenter og undervannsentreprenører, som har bygget opp en betydelig erfaring og kompetanse på dette fagfeltet. Resultatet er at man har et velfungerende VA-system langs norske-kysten. Hopper man inn på landsiden, ser man et kupert landskap med åsrygger, fjellformasjoner, daler og elver. Og i slike omgivelser bør man i mye større grad ta i bruk horisontalboring, som en effektiv rørleggingsmetode for moderne VA-system. Vannledninger kan krysse åsrygger og fjellformasjoner, og traséene blir kortere. Kloakkpumpeledninger kan krysse åsrygger og fjellformasjoner, og man kan unngå kostbare kloakkpumpestasjoner.

Nå har man realisert en rørlegging i én etappe på 1,3 kilometer i løsmasser på Romerike. Det nederlandske firmaet Visser & Smit Hanab arbeider «world wide», og kan vise til horisontalboringer på opptil 2,5 km i både fjell og løsmasser. Med det norske landskapet rundt oss, og det økende behov for nye og effektive transportsystem for vann og avløp, bør utradisjonelle rørleggings-metoder i mye større grad tas i bruk. 

De ledningseiere som gjør seg kjent med horisontalboring gjennom konkrete prosjekt, oppdager snart hvilke store gevinster man oppnår. Her kan Sande kommune i Vestfold være en foregangs-kommune. De har snart bak seg 1,5 NoDig-meter pr. innbygger (Hittil utført ca. 13 km med NoDig-metoder / Primært horisontalboring). Store deler av kommunen består av flate områder med homogen leire. Ved å benytte horisontalboring for selvfallsledninger ned mot dybder på 15 meter, har man spart mange kloakkpumpestasjoner. Og etter hvert har kommunen tatt i bruk metoden for fremføring av både vann- og avløpsledninger i fjellendt terreng. Mye av suksessen ser ut til å være det personlige engasjementet. Når man blir kjent med metodenes muligheter og begrensninger, og ser dette opp mot kommunens behov og ikke minst budsjetter, blir man etter hvert en aktiv NoDig-tilhenger.  Og aktive NoDig-tilhengere rundt om hos kommuner og andre ledningseiere er nok nøkkelen til en enda friskere NoDig-vind over Norge. 

Økonomi og levetid
I MIRA-prosjektet har Kjeldaas installert totalt ca. 3.500 meter ledninger ved horisontalboring. Som et gjennomsnitt er dette en investering på ca. kr. 8.500,- pr. meter. Ledningene ligger dypt i meget stabile grunnforhold, det er valgt PE-rør av høy kvalitet (PE100 RC+) og prosjektet er gjennomført med grundig egenkontroll og omfattende byggherrekontroll. Det er dermed lagt til grunn den beste kunnskap man har innenfor alle områder, og ut fra dagens ståsted er det investert i et moderne ledningsnett for minst 100 års levetid.


Det 1.285 meter lange PE-røret er trukket frem til boreriggen etter 6 ½ time. Borerigg, blandeanlegg for borvæske, håndtering av borstenger og øvrig utstyr har i anleggsperioden vært beskyttet av et oppvarmet telt på 20 x 60 meter (Foto: Hendrik Panman).