Sporjakt: Med nivåmålinger i kummmene jakter Olga Trubacheva, fagansvarlig avløp i Fet kommune på fremmedvann.

Jakter fremmedvann med nivåmålinger i kummene

Fet kommune intensiverer jakten på fremmedvann. Man plukker ut de mest belastede områdene og overvåker kummer med nivåmålere. Utfra dette finner man det rørstrekket som er rammet og setter inn tiltak.

0
Fet kommune har som mange andre kommuner innslag av store mengder fremmedvann i avløpssystemet. Særlig under perioder med nedbør flommer avløpet over.
Konsekvensene er at pumpekostnader går til værs, renseeffekten på renseanlegg i Fetsund daler både med temperatur og konsentrasjon og det forekommer uheldige utslipp til miljøet på grunn av overløp.
Nå har kommunens avdeling for kommunalteknikk tatt opp jakten på fremmedvann i avløpssystemet. Metoden går ut på å plukke ut de mest belastede områdene og overvåke kummer med nivåmålere. Utfra dette finner man det rørstrekket som er rammet og setter inn tiltak for å utbedre dette.


Sjekker forholdene i en kum: (f.v.) Kim-Tobias Vestby; Henrik Flateland fra firma Xepto; Marius Pettersen Kjensmo og Olga Trubacheva.
 

– Det er særlig overflatevann som er kilden til problemet, det er regnvann som lekker inn. Kommunen har allerede lagt ned mye jobb i å eliminere lekkasjer fra eget drikkevannett. Takket være et nettverk av vannmålere har vi god kontroll på dette. Nå er det fremmedvannet vi ønsker å komme til livs, sier Olga Trubacheva, fagansvarlig avløp i kommunen.



Pumpestasjon nr 7
Fet kommune har tilsammen 33 pumpestasjoner som løfter spillvannet fram til de to renseanleggene, og det er mengden overvann som måles ved disse pumpestasjonene som bestemmer hvor man skal sette inn støtet.
– Vi vet at pumpestasjon nr 7, som pumper halvparten av spillvannet i kommunen, er verstingen når det gjelder overløp. For å finne fram til steder for innlekking av fremmedvann har vi satt ut nivåmålere i syv kummer oppstrøms denne pumpestasjonen, forklarer Trubacheva.
Utfra hvor mye nivået i de enkelte kummene stiger ved nedbør kan man plukke ut de verste avløpslinjene, og deretter flytte målerne oppstrøms disse. Slik jobber man seg systematisk oppover i systemet, til man har funnet og utbedret der innlekkingen forekommer.
– I tillegg til målinger i kum har vi en nedbørsmåler som er montert på pumpestasjonen, her kan vi sammenligne tidspunkt for nedbør med hvordan nivået i kummene stiger og synker, forteller Trubacheva. 

Målingene startet i oktober i fjor og dataene tikker stadig inn til kommunens datasystem.
– Vi vet allerede fra målingene at tre av grenene opp fra pumpestasjon nr 7 ikke har mye overvann, disse kan vi dermed friskmelde, og fokusere på de fire andre, sier hun.




Trådløs måling: CityGuard er en enkel installasjon som forteller hvor mye vann som til enhver tid er i kummen, merk kryss-antenne.

Jobber på lag
Arbeidet med å utbedre området med stor innlekking foregår nå kontinuerlig, også ved visuell leting i kummer når det er nedbør. Når man finner et rørstrekk som har stort innslag av overvann går man grundig til verks med innvendig kamera, som kommunen har kjøpt inn til formålet.

- Det er et møysommelig arbeid, men det er også spennende, ved et tilfelle startet vi letingen inne i en bolig, og vi trengte ikke gå så langt, forteller Marius Pettersen, som sammen med Kim Vestby tar seg av installering i kummene, oppfølging av målere samt sørge for å følge opp utbedringer.

– Å måle nivået i kummene er en enkel og effektiv metode. Systemene går på batteri, det er bare å skru de på plass og vente spent på at målingene skal strømme på, sier Kim.

Å finne normalnivået for kummen er det første man må gjøre. Vanligvis er dette satt til klokka 0800 på en hverdag etter en periode uten nedbør. Systemet som monteres i kummen er et norsk produkt som heter CityGuard, ved siden av å registrere hvor ofte nivået stiger over normalen med 25 % og 50 % måles også konduktivitet, som er et mål på konsentrasjon av spillvannet.

Målingene sendes via hjemmesiden til City Guard trådløst til kommunen med jevne mellomrom.

- Dataene er enkle å tolke. Hvis man ser på nedbørsdataene og sammenligner med nivået i en enkelt kum kan vi etter tidsfaktoren få en formening om hvor alvorlig det er. Hvis kummen stiger fort med nedbør betyr det at «hullet» er stort eller at det er mange små, sier Trubacheva.


Fakta om avløpstjenesten i Fet kommune.
Hovedmål for avløp:
-Frakte mest mulig avløpsvannet frem til behandling i renseanleggene slik at forurensninger ikke slippes ut i bebygde områder og/eller i naturen
-Unngå skadelige oversvømmelser 
-Unngå forurensing av grunnvann og vassdrag
-Et godt utbygd og velfungerende avløpssystem
-Optimal ressursbruk
-Fornøyde kunder
Operative mål:
– Utbedring-/rehabiliteringstakten økes slik at antall punkter med fare for innlekking og private utslipp reduseres.
– Aktivt søk etter fremmedvannskilder økes slik at innlekking av drens- og overvannsmengder til spillvannsnettet elimineres.
– Avløpsnettet skal vedlikeholdes og fornyes slik at transport evne og nødvendig styrke opprettholdes.
– Informasjon om abonnentenes ansvar blant annet ved innlekking av overvann på privat spillvannsledning
– Utslipp av forurensinger fra ledningsnettet skal begrenses i størst mulig grad.
– Oversvømmelser i kjellere og andre steder hvor det medfører store ulemper skal ikke forekomme.
– All spredt bebyggelse ikke tilknyttet kommunalt avløpssystem skal ha godkjente renseløsninger.
– Skader på infrastruktur og eiendom på grunn av ekstremvær som følge av klimaendringene skal begrenses så mye som mulig.