Behov for mer vann er hovedårsaken til IVARs nye videre utbygging av Lange Vannverk, med en økonomisk ramme på tilsammen ca 1,1 milliarder NOK.
Prosjektet ruller taktfast videre i form av grunnarbeider. Nylig ble det innstilt av byggkontrakt for et sted mellom 300 og 400 mill.
– Vi har nylig fått inn tilbud på maskinkontrakten, som er på ca 200 mill. Vi vi skal gå igang med å evaluere denne med det første, forteller Odd Hummervoll ved IVAR til VAnytt.
Ozon på vent
Det eneste som ikke løper helt etter tidsplanene er prosesskontrakten.
Kontrakten på ozonanlegget er tildelt selskapet Primozone. Men en annen leverandør har påklaget dette vedtaket.
Derfor er denne delen ikke helt i mål ennå.
– Vi har dette til vurdering internt. Ozonkontrakten er sentral i anlegget, men den er ikke av akutt betydning for framdriften, sier Hummervoll, som ikke regner ikke med at klagen vil gå ut over framdriften totalt sett.
– Det er mange andre store arbeider som skal gjøres først, sier Hummervoll.
Han har tro på at dette vil løse seg innen rimelig tid.
Skjøter på prosessen
De viktigste endringene i prosessen er at man innfører ozon i forkant av alkaliseringstrinnet man hadde fra før, samtidig som at man legger inn et bio-trinn etter alkaliseringen. Forøvrig satser man på å beholde mest mulige av installasjoner samt UV-anlegget.
Det nye er at man vil ta i tu med humus, som gir smak og farve på vannet.
Ozon er en oksyderende gass som deler opp de store humus-kompleksene. Vannet med ozon innblandet får en oppholdstid, og de organiske småbitene som oppstår blir spist opp i et biofilter, forklarer Hummervoll. Før biofilteret passerer vannet imidlertid et lag av knust marmor for å balansere, øke pH og bufferevnen til vannet. Marmoren forvitrer i prosessen.
– Vannet er fattig på kalk. Å balansere vannet er viktig for at det ikke skal være aggressivt eller forårsake korrosjon mot henholdsvis betong og en rekke metaller som vannet kommer i kontakt med, forklarer han.
Bio teknologi
Biofilterne er nye og spiller en viktig rolle i anlegget. Her er det bakteriekulture som setter til livs de organisken restene, det blir et naturlig rensetrinn før vannet stil slutt gjennomgår UV desinfeksjon.
– Uten biofilter kan man få begroing og slamdannelse på nettet. Det unngår vi ved å la bakteriene få det, sier Hummervoll.
Man skal benytte seg av samme UV-anlegg som man i dag har.
Som siste ledd av vannbehandlingen har man mulighet for klortilsetning.
– Det er mest å betrakte som bukseseler, skulle et av de andre trinnene svikte har vi dette som nødløsning, anlegget får to hygieniske barriærer, som er ozon og UV, sier Hummervoll.
