Store lensekar av tømmer og stein ligger som en armada av slagskip ute i elva sør for Bingsfossen i Sørum kommune. De 51 lensekarene spilte en avgjørende rolle i tømmerfløtinga i hele Glommavassdraget. Du opplever det mektige synet best fra Hammeren på vestsiden av Glomma.
Hva har dette med SSTT og en fagdag som omhandler NoDig metoder å gjøre vil den observante leser sikkert tenke? Men du leste riktig og dette er innledningen til et referat fra fagdagen som SSTT arrangerte tirsdag 17. februar, i samarbeid med entreprenør Kjeldaas AS, fra Sande i Vestfold. Men det er også ordene til Berit Leikhammer i Bingen Lenseminneforening, som er evig takknemlig for at MIRA
(Midtre Romerike Avløpsselskap IKS) valgte en NoDig løsning når de skulle krysse Glomma med en 450 mm kloakkledning. De 51 lensekarene kunne derved stå uberørt av det omfattende anleggsarbeidet som foregikk i området.
Det var ikke en hvilken som helst NoDig løsning som var valgt. Her foregikk nemlig Norges største VA-prosjekt innen styrt boring i løsmasser. Hele 1330 meter var lengden på den 450 mm store avløpsledningen som skulle krysse Glomma ved Bingen i Sørum kommune. Og det var en 250 tonns borerigg som var i funksjon.
Det å se en av en av Europas største borerigger for denne type arbeider i aksjon var såpass interessant at SSTT tro til på direkten da Hendrik Panman i Kjeldaas tok kontakt og informerte om prosjektet. Det ble satt sammen et interessant program og sammen med en driftig entreprenør ble fagdagen avholdt tirsdag 17. februar.
Byggherren. Tone Helland, fra Sørum kommune og byggherren MIRA, innledet fagdagen med å fortelle om prosjektet og de vurderinger byggherren hadde gjort i forbindelse med gjennomføringen så langt.
Knappe tidsmarginer kjennetegner dette prosjektet. Prosjekteringsfasen ble gjennomført i perioden 15. mai til 15. november 2014. Byggetiden er tenkt gjennomført i perioden ultimo september 2014 til primo juni 2016. I denne perioden skal det legges 24000 meter overføringsledninger på land. Det skal legges
9900 meter sjøledninger i Glomma og sideelven Rømua. Det skal bygges 9 pumpestasjoner og 4 dropptanker. I tillegg skal det bygges et nytt renseanlegg på Tangen. Dette anlegget leveres av Kruger Kaldnes og har fullrensing, i tråd med de EU krav som stilles.
Hele prosjektet har en kostnadsramme på ca. 550 millioner kroner. Som rørmateriale er det i stor grad valgt Polyetylen, i dimensjoner fra 315 mm til 450 mm.
62 personer på boreriggen kan stadfeste at Kjeldaas og samarbeidspartner Visser & Smit Hanab har boret Norges lengste pilotstrekning. For å få til dette benyttet man en 250 tonns borerigg med 150 mm og 9,6 meter lange rør til pilotstrengen.
Konsulenten. Olav Solheim fra konsulentfirmaet Cowi var nestemann til å informere om prosjektet. Solheim fortalte litt om transportsystemet og hvilke vurderinger som var blitt gjort. Avløp fra de 3 kommunene Fet, Gjerdrum og Sørum skulle komme inn på det nye renseanlegget på Tangen i Sørum. Bak vurderingen om å benytte en styrt boring i løsmasser lå flere momenter, bl.a. vanskelige grunnforhold, med en del kvikkleire og ikke minst fornminner, som tidligere nevnt.
Som kontraktstandard ble valgt NS 8407, alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentreprise.
En fordel med denne kontraktsformen er at entreprenøren kan prosjektere ut fra det utstyr man disponerer.
Dropptanker ble benyttet i forbindelse med dykkerledninger. Dimensjonene på dykkerledningene varierte mellom 315 mm og 450 mm. Hensikten med dykkerledningene er å spare utgifter til kjøp og drift av pumpestasjoner.
Selv om det er en totalentreprise vil det være byggherren som har ansvar for grunnforholdene. Det ble stilt spørsmål fra salen om hvem som har ansvar dersom entreprenøren opplever et uforutsett problem og byggherren i utgangspunktet har oppgitt korrekte data.
Det ble ikke gitt noen konklusjoner på denne problemstillingen, men Solheim opplyste at det kunne være prosjekter hvor det var mulig å avslutte prosjektet dersom det oppstår uforutsette hindringer eller andre problemer med pilotkjøring. (dette gjaldt ikke på MIRA prosjektet)
Byggeleder. Olav Solbjør fra Hjellnesconsult er byggeleder for prosjektet og startet med å gi ros til entreprenøren for en god og velorganisert byggeplass. Han mente at uttrykket: ”We work safely or we don`t work at all” kunne passe godt for entreprenør Kjeldaas.
Det hadde vært en viss usikkerhet knyttet til grunnforholdene. Entreprenøren ønsket å gå «dypt» pga. sikkerhet mot «blow out», dvs at bentonitt kunne blåse ut, pga. liten avstand til elvebunn.
Byggherren var bekymret for dette pga. fare for fjell. Ved utførelsen måtte piloten løftes litt, da den kom i nærkontakt med fjell. Det ble foretatt en del sonderinger, både på land og i Glomma. På bakgrunn av disse sonderinger ble justeringer gjort.
Som kontraktsstandard ble NS 8407 benyttet, da med visse modifiseringer, bl.a. oppgjørsregime med mengdejustering.
Rørprodusenten. Det var Hallingplast som hadde levert polyetylenrørene som ble brukt i prosjektet.
Roar Sannem fra Hallingplast fortalte litt om sine erfaringer med lignende leveranser og hvilke fallgruver man kunne gå i. Det er mange aktører i et slikt prosjekt og Sannem stilte spørsmålet om hvem som hadde ansvaret når noe gikk galt?
Byggherre, konsulent, byggeleder, entreprenør, rørprodusent, produsent av rør og rørdeler?
Polyetylenrør produseres etter NS EN 12201. Krav oppgitt i denne standarden er minimumskrav. For dette prosjektet hadde konsulenten spesifisert strengere krav enn gitt i NS EN 12201. Og det er bra.
Mottakskontroll er ofte mangelvare. På dette prosjektet gjennomførte entreprenøren en eksemplarisk mottakskontroll og det ene avviket som ble funnet ble meldt rørprodusenten umiddelbart. Mottakskontroll bør være regelen, ikke unntaket.
Når feil oppstår på ledningsnett med PE rør skjer det ofte i tilkoblingspunktet, eksempel flens – krage. Viktig da å bruke pakninger som er beregnet for PE – rør og koblinger. Det er sjelden at krager, flenser og pakninger er spesifisert. Det finnes mange varianter på markedet og ved manglende spesifikasjon velges det rimeligste.
Endekryp på PE-rør, såkalt ”toe in” er et velkjent fenomen på polyetylenrør. Sannem kunne vise fram eksempler på rør som hadde endekryp på over 15 cm (røret snevret seg inn mot enden over en avstand på 15 cm). Dette kan skape problemer for entreprenøren på flere måter, bl.a. i forbindelse med skjøting. Slike endekryp har sammenheng med produksjonen og hvilke avkjølingsmetoder produsenten benytter når røret ekstruderes. Hallingplast er klar over denne problematikken og vektlegger sterkt hvordan de avkjøler rørene etter at de er ekstrudert. Viktig med avkjøling både innvendig og utvendig på røret.
Bruk av elektromuffer på større dimensjoner kan skape problemer og operatøren bør vise respekt når slike arbeider skal gjøres. For å sikre at rør og muffe får kontakt er det på større dimensjoner viktig å forvarme, før selve sveisetiden setter i gang.
Det er også viktig å passe på at ledningsanlegg og El-muffer har samme SDR verdi. Bruk av SDR 11 el-muffer på SDR 9 ledningsanlegg er nedgradering av hele anlegget og høyst unødvendig.
På dette anlegget ble det valgt et polyetylenrør med betegnelsen PE 100 RC +. Røret har ikke beskyttelseskappe av PP. Man anså grunnforholdene som gunstige, basert på de forundersøkelser som var gjort. PE 100 betyr at PE materialet har en ”minste krevd bruddstyrke”, MRS på 10 MPa. Dette gir en dimensjonerende spenning på 10 Mpa/1,6 = 6,25 MPa. ”RC” står for ”Resistance to crack”, dvs. polyetylenmaterialet inneholder molekylstruktur som hindrer eller demper sprekkvekst. ”+” står for at råvareprodusenten (polyetylen) er medlem av en forening som har
som formål å fremme produksjon og bruk av PE 100 materiale av høyeste kvalitet. Dette innebærer bl.a. strengere krav til 3. parts kontroll og mer omfattende krav mht. langtids egenskaper enn kravene i NS EN 12201.
Entreprenøren. Totalentreprenør for prosjektet var Kjeldaas AS. Som underentreprenør for selve boringen benyttet Kjeldaas firmaet Visser & Smit Hanab, fra Nederland.
Grunnforhold: Entreprenøren hadde foretatt flere sonderinger, pga. fare for fjell i ledningstraseen. Korrigeringer var gjort slik at gunstigst mulig trase ble valgt.
Entreprenøren hadde på forhånd lagt en pumpeledning mellom ”Riggsite” og ”Pipesite”, som skulle pumpe boreslam fra ”Pipesite” til ”Riggsite”, for rensing og gjenbruk.
Under prosjekteringen ble følgende momenter vektlagt:
ï‚· Mudtrykk
ï‚· Borelinje
ï‚· Sondering
ï‚· Trekkrefter
ï‚· Spunt – Forankring
ï‚· Boreplan
ï‚· HMS – Risikoanalyse
Når ledningen blir så vidt lang fører det til høyt boretrykk. Et risikomoment er da fare for ”blowout”. Entreprenørens beregninger førte til at ledningen måtte legges med en betydelig dybde under elvebunn, noe som medførte at fjell kunne dukke opp.
Ved boringen ble det målt mudtrykk opp mot 15 bar, målt på pumpa.
Under boringen ble det benyttet 6” rør med lengde på 9,6 meter. Fronten på piloten er ikke helt rett, men har svak krumning. Når piloten roterer går piloten rett fram og ved å stille frontstykket i ønsket posisjon får man til styring av pilotstrengen. Et moment for å bruke en såpass stor maskin som en 250 tonner, er at det lange strekket krever nokså kraftig og stiv pilotstreng. Pilotstengene hadde derfor 6” diameter og var snaue 10 meter lange. Maksimal trekkraft på denne maskinen er 250 tonn og maksimal ”dyttekraft” under pilotkjøring er 100 tonn. Under etablering av denne pilotstrengen ble det brukt ”dyttekraft” opp mot 30 tonn. Før inntrekk av PE røret ble pilothullet opprømmet med en 700 mm ”rømmer”. Ved inntrekk av ”rømmeren” ble det i bakkant skrudd på borestenger, slik at når ”rømmeren” kom tilbake til ”Riggsite” lå pilotstrengen klar for inntrekk av PE røret. Entreprenøren måtte da transportere borestenger fra ”Riggsite” til ”Pipesite” etter hvert som ”rømmeren” ble trukket fram.
Ved inntrekking av det 450 mm store PE røret ble det brukt en trekkraft på opptil 35 tonn.
Under utførelsen har entreprenøren måleutstyr som bl.a. måler diverse parametre. Det ble også etablert basseng for mottak av bentonitt og overskuddsmasser, som ble pumpet til ”Riggsite” for
rensing og gjenbruk. Siden det var mye leire i ledningstraseen ble det ikke så mye overskuddsmasser å ta hånd om.
62 personer på boreriggen kan stadfeste at Kjeldaas og samarbeidspartner Visser & Smit Hanab har boret Norges lengste pilotstrekning. For å få til dette benyttet man en 250 tonns borerigg med 150 mm og 9,6 meter lange rør til pilotstrengen.
Noen dager senere, den 22. februar, ble det 450 mm store PE 100 RC + røret trukket inn og dermed ble det satt rekord i inntrekk av et 450 mm VA-rør i Norge. Den målte lengden viste seg å være 1282 meter. Selve inntrekket skjedde med en gjennomsnittshastighet på 3,3 meter i minuttet og varte i 6,5 timer. Maks trekkraft ved inntrekket var 35 tonn og målt maks boretrykk var 15 bar.
Noen data om prosjektet:
ï‚· Forprosjekt og dialog starter desember 2008
ï‚· Høsten 2012: Kommunestyrene (Sørum, Fet, Gjerdrum) vedtar å etablere MIRA IKS, med renseanlegg lokalisert på Tangen i Sørum. MIRA IKS stiftet 6. desember 2012
ï‚· Investeringsbehov: Ca 550 millioner kroner (568 mill)
ï‚· Forventet gebyrutvikling: Periode 2010 -2014 : Økning ca 26% i året. Deretter ingen økning.
ï‚· Styrt boring:
– Øya 900 meter
– Sørumsand 1300 meter
– 4 ledninger ut/inn RA
ï‚· Landledninger: 24000 meter
ï‚· Sjøledninger:
– Glomma: 8700 meter
– Røuma: 1200 meter
ï‚· 9 Pumpestasjoner
ï‚· 4 Dropptanker
ï‚· Renseanlegg:
– Prosessanlegg: Kruger Kaldnes : 48 millioner kroner
– Dimensjonering:
 Forbehandling: 85000 Pe
 Biologisk trinn: 63000 Pe
 3 separate linjer
ï‚· 6 kontrakter:
–Grunnarbeid
– Bygg og utenomhus
– VVS
– Rør
– Luktreduksjon
– El anlegg
Odd Lieng Norsk Rørsenter/SSTT
