Utslipp til havene fra Europa fortsetter å minske. Overgjødsling av næringssalter er redusert og produksjonen av planteplankton har avtatt som følge av det.
Den største endringen man nå ser er i dyreplanktonsamfunnet hvor raudåta (Calanus finmarchicus) viker plass for den mindre næringsrike Calanus helgolandicus. Det er en endring som kan påvirke store deler av økosystemet. Dette er status for den norske delen av Nordsjøen og Skagerrak slik den rapporteres av overvåkningsgruppa for helhetlige økosystembaserte forvaltningsplaner.
Trygt å eta
Tilførselen av tungmetaller og mange organiske miljøgifter har gått ned siden 1990-tallet, likevel tyder overvåkingen på at nivåene av miljøgifter er høyere i Nordsjøen og Skagerrak enn i Norskehavet og Barentshavet. Mattryggheten er i stor grad vurdert som god. Unntaket er torskelever, der en betydelig andel av fisken overskrider grenseverdien for dioksiner og dioksinlignende PCB, særlig i Ska¬gerrak.
Overgjødsling av næringssalter er redusert og produksjonen av planteplankton har avtatt som følge av det.
Overvåkingsgruppa har marint søppel som tema i årets rapport. Rapporten gir en grei oppsummering av kunnskapen vi har om temaet i alle våre tre økosystem.
Torsken sliter
75 % av fiskebestandene i Nordsjøen og Skagerrak er i god stand. Unntakene er nordsjøtorsken som ikke har hatt god rekruttering siden 2000 og seien, hvor situasjonen er usikker. Rekebestanden i Nordsjøen og Skagerrak er sunn og høstingen er bærekraftig.
Mengden av den småvokste dyreplanktonarten Calanus helgolandicus har for tredje året på rad vært høyere enn tidligere. Dette planktonet, som sammen med raudåta utgjør 80 % av dyreplanktonmengden i Nordsjøen om våren, gir dårligere næring for fiskelarver om våren enn raudåta. Denne endringen kan derfor ha stor betydning for alle ledd i næringskjeden.
Endringer i næringstilgang er trolig årsaken til at det er mindre toppskarv, sildemåke og ærfugl i Nordsjøen.
