I Norge har det historisk sett vært rikelig tilgang på drikkevann, og vannsparing har dreid seg mest om kommunale restriksjoner i tørketider. Urbanisering og full utnyttelse av primære vannkilder har gjort spørsmålet mer aktuelt for flere kommuner, ikke minst som alternativ til kostbar og krevende utbygging.
På den globale arena har vannsparing lenge vært tema knyttet til både vannmangel og bærekraft. En rekke internasjonale selskaper har satt i verk vannsparing for mer ressursvennlig drift, blant annet på sanitærutstyr.
Breeam går foran
I Norge gis det poeng ved Breeam sertifisering for vannsparende og vannsikrende tiltak. Dette var utgangspunkt for at Norwegian Green Building Council(NGBC) arrangerte seminaret.
– Det er et tankekors at vi her i landet bruker drikkevann til å vanne blomster og spyle ned toalettet med. Man kan spørre seg hvor lenge vi skal fortsette med det, var et av de innledende spørsmål daglig leder Kjersti Folvik i Norwegian Green Building Council stilte forsamlingen.
Formålet med seminaret var å belyse alle sider ved vannsparing som både dyd og nødvendighet, og de ulike foredragsholderne var plukket ut på bakgrunn av egne erfaringer med vannsparing.
Oslo under press
Leder for Oslo VAV, Per Christiansen kunne i sitt foredrag fortelle at vannsparing har vært aktuelt ved flere anledninger, både når forbruket er stort under hagevanning og i en større sammenheng for å kunne holde forbruket nede på lang sikt. Det spesifikke vannforbruket til Oslo er imidlertid stabilt, og dette skyldes trolig av vannkrevende industri er flyttet eller lagt ned.
Leder for Oslo Vann og avløp, Per Christiansen, har en langsiktig ambisjon om at Oslo kommune ikke skal øke sitt totale vannforbruk over 100 mill kubikk årlig, til tross for befolkningsvekst.
Oslo VAV har hatt gode erfaring med bevisstgjøring av forbruker med fokus på ressursvennlighet, men har ingen planer for vannsparing.
Den store lekkasjen fra ledningsnettet (36 %) representerer et potensiale, men vil måtte vurderes mot andre tiltak kostnadsmessig. I dag er Oslo avhengig av enn vannkilde, Maridalsvannet, hvis volum brukes ca 3 x årlig.
Gjennom utbygging av Oset vannverk har kommunen økt sin kapasitet betraktelig, og har ingen begrensninger på kort sikt. Oslo kommune har en langsiktig ambisjon om å ikke øke sitt totale forbruk over 100 mill kubikk årlig. Effektiv rensing av avløpsvannet og større ressursutnyttelse av slam vil også være enklere dersom man kan begrense forbruket.
Fornøyd med vannpoeng
Miljøsjef Heidi Lyngstad i KLP Eiendom kunne fortelle om en rekke positive gevinster ved å innføre vannbesparende tiltak ved Fornebu S.
VVS installasjonene har fungert etter hensikten, men spyling av toaletter med minimum vannbruk ikke er så enkelt, ikke sjelden må man spyle en ekstra runde. De vannfrie urinalene virker etter hensikten, men krever god oppfølging.
Man har god erfaring med styresystemer som stenger vannet når sanitærinstallasjoner ikke er i bruk, men det ble stilt spørsmål om dette faktisk kunne hindre at man oppdager lekkasjer.
Lyngstad kunne fortelle om en gradvis økende interesse for temaet blant leietakerne og at flere vurderer å bruke byggets grønne profil som en del av sin egen markedsføring utad.
Noen av tiltakene ble kanskje i det mest kostbare laget for å kunne forsvares, men det generelle inntrykket er positivt, og sparetiltakene virker etter hensikten.
Bjarte Haug, Jets
Sparer vann i store bygg
Det norske selskapet Jets har i en årrekke levert systemer basert på vakuumtoaletter til verdensmarkedet og har i dag 80 % eksport.
Bjarte Hauge fra Jets kunne fortelle at foruten å bruke en fjerdedel så mye vann som tradisjonelle toaletter oppnår man et langt mer konsentrert avløp, som åpner for kildesortering og mer lønnsom behandling, og utnyttelse av ressursene i avløpsvannet. Bruk av vakuumtoalett krever dessuten mindre plass, og skaper også frihet i konstruksjon, siden man ikke er avhengig av gravitasjon.
Teknologien ble utviklet for områder der det vann er en begrensning (fly, båter) men har blitt tatt videre til en rekke nye områder der kostnaden for vann er stor eller plassen er begrenset.
En rekke store Breaam og Leed sertifiserte signalbygg omkring i verden har installert Jets vakuumtoaletter med gode erfaring.
Ved et universitet i Brasil har man oppnådd 7x reduksjon av vannbehovet ved å skifte ut 720 toaletter med Jets. Hauge kunne fortelle at behovet for vannsparing er stigende og at det er mulig å utvide antall abonnenter med bruk av vakuumtoaletter uten at man trenger mer vann.
Systemet må fungere
Forsker Lars Erik Fiskum fra Sintef Byggforsk påpekte i sitt foredrag at dagens rørsystemer er tilpasset tradisjonelt vannforbruk og at man er nødt til å ha rørsystemet i mente ved innføring vannsparing. Fiskum tok for seg både konsekvenser av innsparing på tilførsel og avløp.
En rekke forhold, og særlig at avløpet skal være selvrensende er viktig, side reduksjon av spylevann kan føre til propping av avløpssystemene. Det er derfor viktig at utstyr som installeres blir dokumentert og at rørleggere er klar over hvilket utstyr som installeres. Det er særlig i horisontale strekk ved vannsparing i eldre bygg at man kan får problemer med avløpet.
Lars Erik Fiskum, Sintef Byggforsk.
Et annet moment ved bruk av sparedusjer er at vannhastigheten i sluk kan komme under selvrensende nivå, det samme kan skje med vannlåser; i begge tilfeller kan opphoping føre til driftsproblemer.
En rivende utvikling
Arvid Aalen fra Geberit kunne fortelle at det i løpet av de siste 50 år har foregått en langsiktig utvikling av mer vannsparende sanitærutstyr, og at tiden er moden for å vurdere avløpsrør med mindre dimensjoner, for å sikre god transport av partikler. Aalen spådde en utvikling av nye standarder innen avløpsrør.
Innen berøringsfrie armaturer har man oppnådd store innsparinger og ved toaletter er vannforbruket redusert med 75 %.
Arvid Aalen, Geberit
Aalen kunne fortelle at det er på gang et nytt merkesystem for sanitære installasjoner i Europa, der man fokuserer på både vannforbruk, hygiene og krav til spyleprogrammer.
Aalen etterlyste videre en større bruk av urinaler som vannsparende tiltak, ofte blir det kun installert toaletter, til tross for at dette er lite bærekraftig.
