Bærum er en folkerik kommune i sterk vekst. Landlige strøk gjøres om til tettbebyggelse på rekordtid. Infrastruktur – og særlig vann og avløp er under press. Behovet for fornyelse og rehabilitering er stort.
Strømpetrekking går ut på at en strømpe innsatt med epoxy føres inn i røret og så blåses opp for herding med damp.
Resultat etter strømpetrekking er at det blir et innvedig tett lag.
Den første avløpsstrømpa ble installert allerede i 1979. For å komme utviklingen i møte har man siden 1999 jobbet aktivt med rørfornyelse også på trykksiden.
– Det har vært en strategi å være på offensiven og stadig prøve ut ny teknologi innen gravefri fornyelse og oppgradering, forteller prosjektleder Dan Magnus Gjerstad ved Prosjektenheten i Bærum kommune til VAnytt.
Fra arbeidene med en DN300 vannledning i 300 meter i ett strekk i Bærum sist vinter
Tenker utradisjonelt
De siste årene har kommunen opparbeidet solid kompetanse innen ulike rørfornyingsteknikker, og nå har man et godt fagmiljø på «no-dig»-metoder, dette inngår i kommunens egen prosjektavdeling.
– Bærum Kommune er en av de kommuner som har lengst og bredest erfaring med no-dig. Derfor er Prosjektenheten her i mange tilfeller den beste rådgiver for avdelinger i kommunen som driver med utbygging. Men det benyttes også eksterne rådgivere når det er riktig, sier Gjerstad.
– Bærum Kommune er en av de kommuner som har lengst og bredest erfaring med no-dig. Derfor er Prosjektenheten her i mange tilfeller den beste rådgiver for avdelinger i kommunen som driver med utbygging. Men det benyttes også eksterne rådgivere når det er riktig, sier Gjerstad.
Han nøler ikke med å oppfordre andre kommuner til å prøve nye løsninger, og gjerne forsøke å tenke nytt i forbindelse med oppgradering. Det er store kostnader forbundet med å grave, i tillegg til graving og ekstra veiarbeider kommer samfunnskostnadene på toppen.
Strømpetrekking går ut på at en strømpe innsatt med epoxy føres inn i røret og så blåses opp for herding med damp.
Mange metoder
– Vurder alltid no-dig først. De forskjellige teknikkene har kommet langt både innenfor vann og avløp. Det er også mer skånsomt mot miljøet i utvidet forstand, sier han.
Når man identifiserer et behov for fornyelse gjøres vurderinger i forkant. Bærum har erfaring og kompetanse på ulike metoder, som bl.a. utblokking, inntrekking, belegg og tettilsluttende rør. Utblokking går ut på at man splitter opp det gamle røret og trekker med seg et nytt rør. dette er en metode man ofte benytter.
Når man identifiserer et behov for fornyelse gjøres vurderinger i forkant. Bærum har erfaring og kompetanse på ulike metoder, som bl.a. utblokking, inntrekking, belegg og tettilsluttende rør. Utblokking går ut på at man splitter opp det gamle røret og trekker med seg et nytt rør. dette er en metode man ofte benytter.
– Som stor kommune kan vi opprettholde et kompetent fagmiljø, ved siden av at vi har ressurser til å teste ut ny teknologi.
Nylig kunne man legge bak seg nok et vellykket NO-Dig-prosjekt.
Nylig kunne man legge bak seg nok et vellykket NO-Dig-prosjekt.
Resultat etter strømpetrekking er at det blir et innvedig tett lag.
Rekordlang strømpe
Prosjektet dreide seg om en DN300 vannledning i 300 meter i ett strekk, som da den ble lagt var rekord i Norge. Dette er en overføringsledning som forsyner østre Bærum med drikkevann, og utførende part var her selskapet Pipeliner. Løsningen ble en epoksybelagt strømpe som ble ført inn i røret og blåst opp til herding.
I tillegg til de vanlige vannprøvene som alltid tas i etterkant ble det her gjennomført et utvidet testprogram. Vannet ble stående i ledningen i over en måned før det ble testet for både smak og lukt.
– Alle resultatene ble godkjent og ledningen er nå satt i drift, forteller Gjerstad.
Arbeidet ble gjennomført som pilotprosjekt. En anboring ble gravd opp for kontroll da plasseringen var gunstig.
– Vi ville dra flest mulig erfaringer fra dette prøveprosjektet slik at vi kan komme enda nærmere en gravefri løsning på vann.
