– I praksis har vi få lovfestede krav til flomsikring å forholde oss til. Riktige verktøy og riktig kompetanse blir desto mer viktig, mener gruppeleder Bjørgvin Thorsteinsson i Hjellnes Consult
– Klimafaktoren er en veiledning, ikke et absolutt, lovfestet krav, påpeker han. Faktoren (1,2) ble innført i 2011 gjennom en veileder fra NVE, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Den angir hvor mye høyere relativ regnintensitet vi kan forvente som følge av klimaendringer. I den senere tid har kommuner og vegvesenet innført høyere klimafaktorer, opp til 1,5.
– Dette er ikke bare ett tall; det er ikke så enkelt som å si at faktoren er 1,5. Og ikke alle er klar over kostnadene ved å legge inn ekstra sikkerhet, understreker Thorsteinsson.
Ekstra sikkerhet koster
Han mener det er fornuftig å avveie skadepotensial opp mot investeringskostnader.
– En del kommuner gir veiledning til klimafaktor, men det er ikke alltid nødvendig – eller fornuftig – å bruke samme klimafaktor over alt. Det er viktig å justere faktoren som funksjon av sted, bruk og dimensjonert levetid, sier Thorsteinsson. For eksempel kan levetiden for nye kommunale avløpsanlegg forventes å være opptil 100 år, men kortere for annen infrastruktur. Og det å risikere flom over et område med sti eller gangvei er ikke like dramatisk som for sykehus og kritisk infrastruktur som hovedveier.
Mer presis flomsikring
Han mener det er viktig å være mer presis med flomsikring, og da er det nyttig å modellere.
– Det er ikke bare å ta et gammelt flomkart fra NVE og ta det som en sannhet, understreker han. Modellering gjør det mulig å se konsekvensene av å velge ulike klimafaktorer for et område, og undersøke ulike scenarier. Flomsikring gjøres for tre risikoklasser, og et område i den høyeste risikoklassen må kunne håndtere tusenårsflom. Klasse to må tåle 200-årsflom, mens den laveste risikoklassen må tåle 20-årsflom.
Må tidlig inn
Ofte kommer man altfor sent i gang med å tenke på overvannshåndtering og flomsikring.
– Ansvarlig søker eller byggherre kan ikke vente helt til igangsettelse. Dette bør man tenke på før rammetillatelsen er gitt, mener Thorsteinsson. Ellers kan prosjektet risikere alvorlige forsinkelser.
– Hvis et bygg har kommet ganske langt i prosjekteringen, er det kanskje ikke plass til å ta imot alt vannet man kan forvente i form av fordrøyning og grøntområder, eller det er utilstrekkelig fall, forklarer han. Da er det utfordrende at klimafaktor ikke er et absolutt krav.
– Byggherren må vurdere skadepotensialet og dimensjoneringskriter som gjentaksintervall og klimafaktor, understreker Thorsteinsson.
Byggherrer blander VVS og VA
Siden klimaendringene gjør det mer krevende å håndtere overvann og flom, er det enda viktigere enn før å forstå hva slags kompetanse det krever. Men ifølge Thorsteinsson blander mange byggherrer VVS- og VA-fagene.
– Vi fikk en forespørsel senest i dag, fra en byggherre som etterspør pris. Der står det at “Rådgiver VVS skal også dekke utvendig vann og avløp, overløp og avvanning av konstruksjoner”. Men VVS kan ikke VA – akkurat som vi ikke kan deres fag, poengterer Thorsteinsson.
