Og når himmelens sluser åpner seg med full kraft og vanner jorden enten bonden ber om det eller ikke forstår vi at dette er en ressurs vi må forvalte med omhu. For det er et faktum at vannet er en knapphetsressurs i mange land. Desto viktigere er fokuset på vannet som en ressurs for fremtiden. Noen kaller det sågar den nye oljen. Det ligger et stort forvalteransvar i dette og vannbransjen får stadig større fokus. Kvalitetsfokus knyttet til det overordnede ansvaret – nemlig å sikre selve livsnerven i vårt samfunn.
«State of the Nation»- rapporten fra RIF (rådgivende Ingeniørers Forening) har blant annet vurdert tilstanden til norske vannforsyningsanlegg. Norge har ca.44.000 km med offentlig vannledning – et ledningsnett som er i svært varierende forfatning. Rapporten har gitt tilstandskarakteren 3 av 5 oppnåelige. Definisjon av karakter 3: «Anlegget har en akseptabel, men ikke god standard. Det må forventes ekstraordinært vedlikehold for å opprettholde drift. Fremtidige investeringer er nødvendig.» Dette underbygges av en såkalt fremtidssikring hvor tilstandskarakteren, planlagt innsats frem til 2024 og fremtidsscenariene danner grunnlaget for vurderingen. Rapporten gir her laveste karakter som sier at: «Det er store hindringer som begrenser sektorens/områdets mulighet for å oppfylle krav og behov i 2024. Sammenlignet med i dag, vil tilstanden forverres».
Rapporten oppsummer kort status og muligheter som følger: «Utskiftingstakten av ledningsnettet er for lav og det er mye lekkasjer på nettet. Klimaendringer, befolkningsvekst og sentralisering gir økt risiko for forurensning av vannkilder og ledningsnett og knapphet på vann til befolkningen. Dette kan kompenseres ved å redusere antall lekkasjer, men nybygging er også nødvendig. Dette innebærer også økt satsning på reservevannforsyning. Samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser vil være viktig i dette arbeidet. Vi foreslår at vannbransjen får nasjonale planer hvor en synliggjør behovene på tvers av kommune- og fylkesgrenser. I dette ligger også tiltak for hvordan en skal styrke utdanning og rekruttering til bransjen».
Vi står som samfunn og bransje overfor store utfordringer knyttet til dette. Men utfordringene gir muligheter – store muligheter for en bransje i vekst. Og her er alle aktørene viktige og med på å sette standarden for fremtidige generasjoners vannledningsnett.
Og apropos fremtidige generasjoner: Teknisk forskrift sier bl.a. følgende om vann- og avløpsledninger i veiledningen til § 15-8 Generelle krav til utvendige vannforsynings- og avløpsanlegg:
«På grunn av høye anleggskostnader, og av hensyn til energibruk og miljø, bør vannforsynings- og avløpsanlegg bygges med en forventet levetid på minst 100 år og med tilfredsstillende kapasitet. For å oppnå dette må anleggene tilrettelegges for rasjonell drift og vedlikehold. Det er viktig at kvaliteten på prosjekteringen, grunnarbeidet, leggemetodene, monteringsarbeidet og materialene sikrer dette».
Alle som er interessert i vannforsyning og ledningsnett vet at levetid i praksis er et relativt begrep og betinget av mange til dels uoversiktlige forhold. All erfaring viser også dette og det er derfor svært viktig at det etableres gode prosjekter med fokus på godt samspill mellom alle involverte aktører. Dette krever en god overordnet forståelse og en planmessighet i prosjektorganiseringen som i en presset hverdag er utfordrende, men helt nødvendig om vi skal heve kvaliteten på vannledningsnettet.
Ledningseier har som premissgiver et overordnet ansvar for å stille krav til både løsning, materialkvalitet og utførelse. I dette ligger implisitt en vurdering av de ulike materialers egnethet i den spesifikke applikasjon. Slik jeg ser det er det en forutsetning for ivaretagelse av levetidskravet, og for å sikre en tilfredsstillende funksjon, at det gjøres kvalifiserte grunnundersøkelser i forkant av både trasè- og løsningsvalg. Uten disse opplysningene er det vanskelig å kvalitetssikre de ytelsene som er en forutsetning i levetidsperspektivet. Egenskaper som korrosjonsbeskyttelse, ringstivhet og bjelkestivhet, evnen til å tåle utvendige mekaniske støt, strekkfaste løsninger, krav til omfylling/komprimering, levetidsbetraktninger m.m. er alle momenter som må tas inn i en totalvurdering ved valg av ledningsmateriale.
Og om jeg skal driste meg til en påstand så er det altfor lite fokus på det vi kaller en «gjennomgående kvalitet i ledningsstrekket». Med dette menes at et ledningsstrekk ikke blir bedre enn det svakeste leddet. Og det svakeste leddet kan være alt fra en dårlig kumløsning til et feil valg av rørdel. Eller valg av ledningsmateriale på sviktende grunnlag. Resultatet av en manglende strategi på dette kan føre til sikkerhetssvikt med eventuelle ulykker som følge, lekkasjer med til dels store samfunnsmessige kostnader og ikke minst en omdømmeproblematikk for bransjen som helhet.
Fra PAMs side har vi stort fokus på disse forhold og vi er de første til å innrømme at støpejern som materiale har en brokete historie. Men samtidig er det også svært mange gode eksempler på velfungerende vannledningsnett i støpejern som ble utført med en helt annen material- og korrosjonskunnskap enn den man besitter i dag. Det skjer innovasjon innenfor de fleste områder; også når det gjelder duktile støpejernsrør. Det er en grunn til at bykommunene fortsatt bruker støpejernsrør i veldig stor grad og det er en grunn til at kritiske overføringsledninger ofte legges i støpejern. Det er noe med selve opplevelsen av støpejernet som det mest robuste materialet på markedet (sammen med stål) som tilfører en dimensjon til begrepet «sikkerhet i vannforsyningen» som mange etterspør.
Dagens moderne produksjonsteknologi åpner for en helt annen differensiering i valg av løsning i det enkelte prosjekt. Det finnes en rekke velutprøvde, gode løsninger knyttet til skjøtemetoder, utvendige belegg, rørdeler m.m. som gir muligheter for å optimalisere ledningsnettet på en helt annen måte enn tidligere. Nye digitale planleggingsverktøy åpner for en betydelig enklere kvalitetssikring av ledningsnettet både før, under og etter installasjon. Og ikke minst all kunnskap både ledningseiere, rådgivere, entreprenører og vi som produsent har tilegnet oss gjennom mange år i form av erfaring som vi forsøker å dele med hverandre.
Med de duktile brillene på ser jeg et stort potensiale for fremtiden. Det skal investeres store summer i vannledningsnettet i mange år fremover og jeg er overbevist om at med det «tøffeste materialet i klassen» stiller vi sterkt i kommende kravspesifikasjoner.
Og for å bruke norsk vannbransjes nestorer innenfor materialteknologi sine ord hentet fra rapport 173 Veiledning for bruk av duktile støpejernsrør utgitt av Norsk Vann: «Dersom vi greier å beskytte de duktile støpejernsrørene mot korrosjon, vil disse rørene ha tilnærmet «evig liv»». Med de nye moderne støpejernsløsningene og et godt samspill i prosjektene er vi sannelig ikke så langt unna..
Fakta om PAM:
– Verdens største produsent av duktile støpejernsrør og deler
– 10.000 ansatte i 25 land
– PAM Norge har 9 ansatte
– Markedsleder på støpejernsrør til vannforsyning
– Kvalitet og bærekraft i fokus
