Kattås vannbehandlingsanlegg forsyner Asker og Bærum kommuner med 12 millioner kubikkmeter godt drikkevann årlig. Vannet pumpes fra dypet i Holsfjorden, går i tunnel gjennom fjellet, desinfiseres med UV-lys og klores forsiktig før det sendes ut på nett.
Stabil, god kvalitet på råvannet til tross, økende mengder humus vil før eller siden kreve mer vannbehandling.
– Vi har fulgt fargetallsutviklingen* i vannkilden i en årrekke. Det går mot grensen som Drikkevannsforskriften tillater. Pilotforsøkene vi nå går igang med vil danne grunnlaget for bygging av rensetrinn for humusfjerning. I det kommende året skal vi prøve ut ulike kjemikalier og filtermaterialer i pilotanlegget, forteller Jon Mobråten, daglig leder for Asker og Bærum Vannverk (ABV) til VAnytt.
Tester fellingsmetoder: Jon Brandt ved Asplan Viak har stått bak utformingen av pilotanlegget, her sammen med kvalitetssjef og ansvarlig for pilotforsøkene, Karin Sogn ved ABV.
Vurderinger i forkant
Arbeidet som har ledet fram til pilotprosjektet strekker seg tilbake i tid. Det første man gjorde var å sette opp mange mulige vannbehandlingstiltak for nettopp humusfjerning. Dette arbeidet ble utført av Asplan Viak.
– Vi tok utgangspunkt i mange typer behandlingsprosesser. Alle viktige og relevante kriterier ble så lagt til grunn; som effektivitet, energibehov, kostnader, sikkerhet osv. før vi endte opp med en håndfull alternativer, forteller Jon Brandt ved Asplan Viak.
Det som etter alt å dømme blir endelig løsning er koagulering og filtrering. Pilotforsøkene skal gi svar på er hvilke filtermedier som egner seg best, ved siden av å karakterisere vannets koaguleringsprofil.
Piloten er bygget for seriekobling slik at man også kan få testet et marmorfilter som skal tilføre kalk og alkalinitet til vannet.
Ulike filtermedier: Filterkolonne, her med grov sand og ekspandert leire, alias Filtralite.
Ulike fellingsbetingelser
– Vi søker å optimalisere selve fellingsprosessen der aluminiumsbaserte fellingsmidler er de mest aktuelle. Uttesting av bestemte polymerer for å styrke fnokkene som dannes under koaguleringen er også en del av prosjektet. Hvilke filtermedier som fungerer best ønsker vi også svar på, forklarer Karin Sogn, kvalitetsleder ved ABV. Karin leder selve forsøkene.
Ved Aurevann, som er et annet vannverket ABV driver, har man lang erfaring med nettopp koagulering og filtrering. Her bruker man ulike plastmaterialer i kombinasjon med sand til filtreringen.
– Det skjer en spennende utvikling innen filtermedier, og vi regner med å finne ut av akkurat hvordan dette vannet vil oppføre seg, og hva som er et godt valg, forteller Brandt.
Godt grep om vannkjemien: Professor Lars Hem, ved Oslo VAV og NMBU er med i prosjektet som rådgiver og gjennom Oslo VAV en potensiell partner i en videre utbygging.
Utømmelig kilde
Holsfjorden er en blind gren av Tyrifjorden og meget dyp. Vannet får svært lang oppholdstid og holder en meget stabil kvalitet. Den er dermed en sikker kilde for drikkevann, og andre kommuner er interessert i å utnytte den i framtiden.
– Vi har forespurt både Oslo og Drammen om de ønsker å være med i en felles ordning. Både for samfunnssikkerhet og praktisk drift kan dette være aktuelt, siden Holsfjorden i praksis er å betrakte som en utømmelig kilde, forklarer Per Øystein Funderud i Asker kommune, som leder utbyggingsprosjektet som skal komme. 
At mengden humus øker er et generelt trekk ved innsjøer i Sør-Norge.
– Både kilmaendringer med økt temperatur og avrenning, mindre sur nedbør og skogsdrift påvirker mengden humus i sjøene, forteller professor Lars Hem, ved Oslo VAV og NMBU til VAnytt.
Det nye rensetrinnet som skal komme vil tidligst stå ferdig om fem år.
Med pilotanlegget skal man teste ut ulike typer filtersand og knust «Leca» i ulike finheter/egenvekter, samt kombinasjoner av kjemikalier for utfelling/koagulering og pH justering.
Filtreringssykluser
Pilotanlegget består av to kolonner for filtrering og en for sedimentering, og er bygget i skala 1:10000. Anlegget produserer en mengde tilsvarende behovet til ca 100 personer, og er bygget av STH Engineering etter en beskrivelse av Asplan Viak. Størrelsen er valgt utfra erfaring, mens styresystemet er av samme utforming som i et fullskala anlegg. Man regner med å få gyldige resultater for akkurat denne vannkvaliteten.
– Vi er interessert i hvordan ulike filtermedier, både hver for seg og i kombinasjon, evner å ta ut utfelt organisk materiale. Videre vil vi se på trykktapet i mediet og hvor lenge filtrene kan gå mellom hver tilbakespyling. Kvaliteten på slammet som vi får er viktig og ikke minst vannkvaliteten som kommer ut av det, forklarer Funderud.
ABV: Interkommunalt anlegg som driver vannbehandlingsanleggene Kattås og Aurevann til å produsere drikkevann for eierkommunene Asker og Bærum.
*Fargetall er et mål på mengden humus i vann.
