Resultatet kan bli erstatningskrav (regress) mot kommunene, og på sikt kan det bety høyere premier for kundene.
– Vi har sett mer flomskader de siste årene, og gjerne i forbindelse med store nedbørsmengder eller kraftig snøsmelting. Siden 2011 har erstatninger etter flomskader skutt i været, og holdt seg på et nivå rundt en halv milliard i følge Norsk Naturskadepool. Det er mye høyere enn normalår i perioden tidligere, sier Madsen til VAnytt.
100 mill denne gang
Det er så langt meldt inn over 1000 skader til forsikringsselskapene etter flommen og uværet på Øst- og Sørlandet de siste to døgnene, og skadeomfanget er ventet til å ligge på over 100 millioner kroner.
En av trendene de siste årene er flomskader som har skjedd i byene, der kjellere og lignende har blitt overfylt, eller at biler som står parkert blir skadet. Ofte skyldes det sviktende kommunal infrastruktur der flomskader skjer som følge av avløp og kloakk som ikke klarer å ta unna vannet.
– Mange områder som er regulert til bolig- eller næringsformål ligger svær utsatt til, og kommunene svikter alt for ofte i reguleringsprosesser. De legger bebyggelse og næringsområder alt for nær elver eller innsjøer, og tar heller ikke hensyn til utbygging av flomvern eller at kloakk- og rørinfrastruktur må oppgraderes.
Skadeomfanget på grunn av flom øker, her statistikk over årlige naturskadeutgifter i tusen kroner de siste tyve år. Kilde NASK
Dårlig planlegging
Kommunene har ansvaret for at avløpssystemet funger, men mange steder er sluk og avløpsledningene kraftig underdimensjonert eller dårlig vedlikeholdt. Mange kommuner har kloakk og overvannsledninger som ikke er tilstrekkelig utbygget for å ta hånd om økt fortettingen på tettstedene.
– I tillegg kan dårlig byplanlegging føre til at elver og innsjøer dannes i gatene, slik vi så flere plasser under regnskyllet de siste dagene. I byområder der det er lite grøntområder og naturlige vannveier som kan ta unna vannmasse må avløpssystemet fungere perfekt. Hvis ikke blir skadeomfanget svært stort. De siste årene har vi fått inn mange slike saker, og vi kan nesten garantere at det blir flere før høsten er omme, advarer Madsen.
Gjentar seg
– De siste årene har vi også sett en rekke eksempler på at hus blir ødelagt i flom, så bygges opp igjen, for så ødelegges neste år igjen fordi reguleringsprosessen ikke var gjort godt nok. Enkelte områder skulle aldri vært regulert for bebyggelse, mener Madsen.
Et kjennetegn med flomskader er også at de vil skje igjen på akkurat samme plass. Bor du i et område eller nabolag der dere har hatt problemer med flom kan du regne med at det kan skje igjen.
Han mener at kommunene nå må ta sitt ansvar for flomskadene, og peker på at DNB og bransjen for øvrig vil ha stort fokus på dette fremover.
– Vi vil ha større fokus på å kreve regress mot kommuner som ikke har gjort jobben sin. Forsikringsbransjen kan ikke betale for dårlig regulert byutvikling. På sikt vil dette gå ut over kundene våre, for da vil premiene kundene betaler skyte i været. Vi ser allerede eksempler på at forsikringsrisikoen i enkelte områder er så høy at vi har vært tvunget til å ta høyere premier.
