En rekke kommuner, som Skedsmo, Drammen, Bærum, Porsgrunn og Os kan fortelle om om økt satsing på rørfornying. I andre kommuner er ikke aktiviteten like stor. Noen kommuner har ennå ikke benyttet seg av teknikken.
Flere av de aktuelle kommunene som deltok i en oppsummerende debatt under Halllingtreffet nylig kunne vise til at gravefrie metoder i dag har nådd 20 % av pågående prosjekter. Porsgrunn er blant landets fremste i forhold til sitt innbyggertall og Skedsmo og Bærum har alle en høy utbedringstakt. Mange kommuner har gravefrie metoder som sitt førstevalg.
På landsbasis har NoDig en andel på 25 prosent av all ledningsfornying, og det har vært en konstant prosentandel de siste åtte årene.
Personavhengig
-Enkeltpersoners engasjement i kommunene er imidlertid ofte avgjørende for hvilke metoder som velges, og i hvor stor grad kommunen satser, mente direktøren i Norsk Vann, Toril Hofshagen.
Overingeniør Dag Lauvås i Drammen kommune mente byen hadde stor gjennomføringskraft, men veimyndighetene kan enkelte ganger være en utfordring.Han mente gravefrie metoder vil være en stor fordel for næringsinteressene i de områder som blir berørt av ledningsfornyelser. Det er viktig å holde et lavt konfliktnivå.
-Hvis vi graver i en gate der vi kunne benyttet NoDig kan vi bli erstatningspliktig. Vi skal med andre ord velge gravefrie metoder der dette er mulig. Folk er lei av graving i gatene, og vi har derfor et ansvar for å redusere gravinga til et minimum, mente han. Å benytte NoDig metoder fornyes ledningsnett i eksisterende traseer. Da er også den kommunale saksbehandlingsmølla mye enklere.
Salgssjef Svein Rune Myhre i Olimb og prosjektleder Hendrik Panman i Kjeldaas (t.h) håper på enda flere NoDig oppdrag i årene som kommer.
Økonomi
Dersom fornyingstakten skal oppnås må avgiftsnivået trolig fordobles, og kanskje tredobles.
-Det er politisk vilje til å øke investeringene innen vann- og avløp, men Lauvås mente det var urealistisk å tro at norske kommuner er i stand til å tredoble sin aktivitet innen ledningsfornying for å ta igjen det store etterslepet. Det betyr en investering på 30 milliarder i året, mens vi i dag bruker om lag 7-8 milliarder i norsk vannbransje, opplyste Lauvås til slutt.
De fleste kommunene må styrke stab og kompetanse for å øke volumet på ledningsfornyelse, enten det er ved konvensjonell graving eller gravefrie metoder.
-Navnet NoDigmå inn i kommunale VA-normer der vi slår fast at NoDig alltid skal vurderes i alle prosjekter, mener seniorrådgiver Tom A. Karlsen i Cowi Han mener også Norsk Vann må arbeide for å få bedret utdannelsen innen NoDig spesielt, men i hele verdikjeden. NoDig bør også komme inn i Kostra-rapporteringen, mente Tom A. Karlsen.
Ønsker flere oppdrag
NoDig entreprenørene Båsum Boring og Steg er to av de ledende entreprenørene innen utblokking. Begge selskapene rapporterte om ledig kapasitet. Dag Espen Båsum anslo at oppdragsmengden utgjorde 20 prosent av selskapets kapasitet.
-Vi mener det ligger en besparelse i NoDig metodene, og vi vil svært gjerne bidra overfor rådgiverne når utblokking skal planlegges. Utblokking er en forutsigbar teknikk, men kartlegging er viktig.
Ofte opplever vi at driftspersonellet kommer for sent inn i prosjektet.
Jevnere ordretilgang og økt kunnskapsnivå og dermed bedre bestillerkompetanse står høyt på vår ønskeliste sa de to entreprenørene.
-Vi må ha en jevn strøm av oppdrag for å beholde folk og kunne foreta investeringer av det beste utstyret, understreket Båsum.
De siste årene har utviklingen på utblokking vist en negativ tendens. Entreprenørene håper denne utviklingen vil snu.
Strømper kan bli større
Entreprenør Olimb leverte betydelig med strømperenovering for det norske ledningsnettet i fjor. Nesten halvparten av dette var på det private ledningsnettet. Likevel er ikke selskapets kapasitet utnyttet hundre prosent.
– De fleste oppdragene stopper i Trøndelag, opplyste salgssjef Svein Rune Myhre. Prosjektleder Hendrik Panman hos Kjeldaas mente han selskap har mulighet til å fordoble sin kapasitet. Begge representantene for strømperenovering mente det er viktig at oppdragsgivere, rådgivere og entreprenører utveksler erfaring og kompetanse.
-Samspill er et viktig stikkord. Når vi løser utfordringene sammen blir resultatene også gode, understreket Panman, som mente det var viktig med funksjonsbeskrivelser der også entreprenørene kan delta med sine produkter og løsninger. Dersom konsulentene kan bli med hele veien vil vi løfte oss betydelig, sa han.
Både Myhre og Panman mente anbudsgrunnlaget blir stadig bedre, men det mangler kompetanse særlig når et graveprosjekt blir gjort om til et NoDig-prosjekt.
