Vann- og avløp står for omtrent 11% av det kommunale energiforbruket. Illustrasjon: Asplan Viak.

Stort energipotensial innen vann- og avløpstjenester

Hvor mye energi kommunene bruker på å levere disse tjenestene til sine innbyggere, varierer fra 100kwh – 1000kwh per person per år. Dette viser en fersk analyse gjennomført av Asplan Viaks Energi og miljøavdeling. De store variasjonene antyder at det ligger et stort potensiale for forbedringer hos flere kommuner.

0
Vann- og avløp står for omtrent 11 % av det kommunale energiforbruket (figur VA andel total) og er dermed et viktig område som det bør rettes tiltak mot for å redusere kommunenes energiforbruk. En nylig gjennomført analyse av energibruken knyttet til vann- og avløpstjenester i norske kommuner, er fullført i regi av bransjeforeningen Norsk Vann, med Asplan Viak som leverandør.

Resultatene viser at det er svært stor spredning i hvor mye energi som brukes for å levere vann- og avløpstjenester, per innbygger, se figur. Hovedtyngden ligger rundt 100-200kwh per person per år, men enkelte ligger så høyt som 1000kwh per person årlig.

Mulige stordriftsfordeler
Årsakene til hvorfor dette er tilfelle utredes ikke i rapporten, men det antas at årsakene er mange og spesifikke for den lokale konteksten i hver kommune. Det er en viss sammenheng mellom antall innbyggere i kommunen og spesifikt energiforbruk for VA-sektoren. Dette antas at kan delvis forklares med stordriftsfordeler for større kommuner. Den store spredningen i seg selv antyder imidlertid at det kan finnes potensial for forbedringer i flere av kommunene. Dette potensialet må eventuelt avdekkes gjennom egne undersøkelser og bedre energiledelse.

Klimakost
Asplan Viak brukte KOSTRA-statistikken, som også ligger til grunn for det kommunale klimafotavtrykksvertøyet Klimakost til å beregne det totale energiforbruket knyttet til VA-sektoren i alle kommunene, i et oppdag for Norsk Vann. Totalt energiforbruk steg med omtrent 20 % i perioden mellom 2001 og 2014, se figur. Utgiftene til energi steg markant fra 2001 til 2010, og mer enn doblet seg faktisk i denne perioden. Etter 2010 sank imidlertid utgiftene noe, mens forbruket stabiliserte seg. Energiforbruket fordeler seg omtrent likt på de fire ulike delene av VA-systemet; produksjon av vann, distribusjon av vann, avløpsnett og avløpsrensing.

Folketetthet og distribusjonsforbruk
Hvis man ser på mer aggregerte regioner som fylker, se figur, ser man samme mønster. Forbruket varierer fra rundt 70 kwh/person-år for Hordaland, til over 250 kwh/person-år for Oppland. Noen av variasjonene er vanskelig å forklare ut fra statistikken, men for eksempel ser man at mindre folketette regioner, har større forbruk til distribusjon av vann. Oppland har også mye høyere forbruk til avløpsrensing, og dette kan for eksempel henge sammen med behovet for rensing i forhold til innlandsresipienter.

Mulig energiprodusjon
En spennende mulighet i VA-sektoren er mulighetene for å produsere energi; enten på tilførselssiden, eller ved bruk av avløpsressursene til å produsere biogass som kan brukes til ulike energiformål. Dette gjøres allerede i dag i noen utstrekning, og er med å redusere det totale energiforbruket for sektoren.