Tyven skjuler seg i de flere små detaljene når man snakker pumper og energiøkonomi. Dette er hovedbudskapet til Tom Arne Bergmann og Asmund Hansen, som sammen skal snakke om «energityvene» som fort kan herje med en pumpe, under messen Miljø & Teknikk 2016, 19.-21. april på Telenor Arena.
– Ingen pumpe er 100 % effektiv og et begrenset tap vil alltid forekomme, men desverre går det store mengder energi tapt dersom man ikke går pumpa etter i sømmene, og det er mange steder energien kan bli borte, sier Tom Arne Bergmann til VANytt.
Motoren viktig
Første faktor i en kjede av effektivitet er selve motoren, den som driver pumpa. En gammel motor eller en motor med dårlig virkningsgrad kan fort stjele 8-10 prosent av energien, som dermed går tapt.
– Denne energien går bort i varme, og jo større motor, desto større økonomisk betydning vil tapet få, sier Bergmann. En moderne energieffektiv motor vil nøye seg med ca 2-3 % effektivitetstap.
– Ofte ser vi at motoren er for stor. En motor har indre friksjon og svingmasse som den må trekke på. Å skifte ut eller velge en mindre motor kan bety betydelige innsparinger, påpeker Asmund Hansen.
I flere ledd
Neste viktige ledd i energi-kjeden er forbindelsen mellom motor og pumpehus. Her sitter det en kobling som overfører energi.
– Her kan også tapet komme opp i anselige mengder, hvis koblingen ikke er balansert. Det kan dreie seg om opp til 8 % tap, sier Hansen.
Egentlig bør ikke tapet være på mer enn 1-2 %, og her forsvinner også energi ut som varme.
– Bilder tatt med varmekamera vil avsløre slike forhold, mens en god oppretting av posisjonene mellom motor og pumpehus vil senke tapet, sier han.
Lager og tetning
Alle pumper har lagre, og det er faktisk mulig å oversmøre et lager. Da er fettet i veien for bevegelsene til kulene i lageret.
– Kulene går og pløyer fett, påpeker Bergmann.
For lite fett er heller ikke bra, da vil friksjonen bli unødvendig høy.
– Når det gjelder tetningen er det flere problemer som kan gi energitap. Den første feilen som enkelte gjør er å stramme tradisjonelle flettepakninger for mye. Da vil pakningen bremse pumpas bevegelse, og dette gir friksjon. Ved moderne tetninger er det like viktig å ha kontroll med forholdene. Her er det viktig med den hydrauliske balansen. Hvis det ikke er i orden vil man tape energi, sier Hansen.
Pumpehuset
Selv en pumpe som pumper rent vann vil slites over tid, det skjer korrosjon og avleiringer av humus innvendig. Slike prosesser vil gradvis endre overflaten til å bli grovere og uregelmessig slik at energitapet i forbindelse med den hydrauliske bevegelsen vil øke. Ved en slitt pumpe kan energitapet i ekstreme tilfeller være 20-30 % hvis pumpa er slitt, men det skal ikke mye slitasje til før det er oppe i 10-15 %.
– Mange velger derfor å gi nye pumper et lag med kompositt, som har en annen holdbarhet enn pumpehuset. På denne måten kan man hindre energitap i pumpehuset.
Med et riktig belegg kan man holde tapet nede i 3-4% prosent i svært lang tid, som er på nivå med hva en ny pumpe har av tap.
Styring
En pumpe skal ha riktig belastning, den er som regel konstruert med et virkningsgradspunkt.
– Belastes den utover eller under dette punktet, f,eks. med en strupeventil vil den jobbe tungt og energitapet kan være opp til 30-40 %, forteller Hansen. Hvis en pumpe jobber tungt vil det gi kast og skjevheter, som vil gi stor slitasje.
Gode reguleringssystemer basert på frekvensstyring er derfor nøkkelen til effektiv pumpedrift. En pumpe skal kun yte det nødvendige.
Det forekommer ikke sjelden at man har for store pumper. Både konsulent og leverandør tar gjerne i for å være på den sikre siden, og så ender man opp med en unødvendig dyr pumpe, som jobber ineffektivt.
– Å gjøre seg flid med systemberegninger, slik at man kjenner pumpas arbeidsforhold er viktig for energieffektiviteten, understreker Bergmann.
