– Vi ser at drikkevannshensynet i mange tilfeller blir glemt, eller vurdert for sent i prosessen, sier Mattilsynet i sin rapport.
Mattilsynet vil dermed kommunenes planarbeid etter plan- og bygningsloven, slik at drikkevannshensynet skal bli ivaretatt fortsetter i 2016.
– Vi skal fortsatt følge opp vannverkenes innrapportering, og bidra til at dataene blir kvalitetssikret, sier Mattilsynet.
Ledningsnettet dårlig stand
Vannverkene rapporterer årlig vedlikehold på ledningsnettet. Tallene fra 2014 viser at utskiftingsgraden fortsatt er for lav. Dette skyldes kostnadene som er forbundet med denne utskiftningen. Ledningsnettet i Norge er dermed i for dårlig stand.
Mange vannverk har for svak beskyttelse mot forurensning av nedbørsfeltet og råvannskilden. Datasettet som beskriver tilstanden på drikkevannet vårt er for unøyaktig.
Dårlig beredskap
Flere vannverk etterlever ikke egne beredskapsplaner og rutiner for internkontroll. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har også påpekt at den fysiske sikringen av norske vannverk er for dårlig, til tross for at drikkevannsforsyningen er en helt sentral del av infrastrukturen i landet.
– Det er en lang vei å gå før vi har et tilfredsstillende ledningsnett for drikkevannet i Norge påpeker Mattilsynet.
Framover skal Mattillsynet gjennomføre et tilsynsprosjekt rettet mot vannverkenes beredskap. Målet er at alle vannverkene har aktive beredskapsplaner som fungerer når det er behov for dem, og hvordan vannverkene beskytter inntaket i råvannskilder.
God mikrobiologi
Mattilsynet rapporterer videre at de fleste i Norge får vann av god mikrobiologisk kvalitet. Den visuelle kvaliteten, målt som farge, har blitt merkbart bedre etter år 2010.
– Vi har derimot lite data som beskriver sammenhengen mellom dårlig drikkevann og sykdomstilfeller, sier Mattilsynet
Mattilsynet ferdigstilte også utkast til ny drikkevannsforskrift for høring i 2015, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet.
Utkastet til ny drikkevannsforskrift er utformet for å gjøre kravene til vannverkene tydeligere.
