Leserinnlegg av Trond Johannesen Administrerende direktør i MEF
Størrelsen på norske vei- og jernbanekontrakter har skapt mye debatt i anleggsbransjen det siste året. Det har vært en gryende bekymring i bransjen for at samferdselskontraktene framover vil bli for store for flertallet av norske entreprenører. Resultatet av at norske bedrifter ikke når opp i konkurransen vil være at flere offentlige samferdselskroner går til store utenlandske selskaper.
Bakgrunnen for bekymringene er blant annet at sittende regjering har opprettet utbyggingsselskapet Nye Veier AS, som skal prioritere betydelig større veikontrakter enn hva bredden av norsk anleggsbransje har erfaring med. Opprettelsen av veiselskapet skal realisere regjeringens ambisjoner om mer effektiv, helhetlig og rasjonell utbygging av vei. Spørsmålet er imidlertid hvor store kontraktene kan være før de blir uhåndterlige for entreprenørene?
Med dette spørsmålet som utgangspunkt har Samfunnsøkonomisk analyse, på oppdrag fra Maskinentreprenørenes Forbund, de siste månedene gjennomført intervju med entreprenører og byggherrer. På bakgrunn av disse intervjuene har analyseselskapet sett på ulike kontraktsalternativer for utbyggingen av strekningen E18 Arendal – Tvedestrand. Analysen er samlet i rapporten Analyse av effektene av oppdeling av veikontrakter.
Utbyggingen av E18 burde vært delt opp
E18 Arendal – Tvedestrand er det første prosjektet i regi av Nye veier AS. Forventet kostnad er om lag 5,5 milliarder kroner. Prosjektet er utlyst som én kontrakt og entreprenør vil bli valgt før årsskiftet. Basert på intervjurunden kommer Samfunnsøkonomisk analyse fram til at en oppdeling av E18-prosjektet i to kontrakter ville ha gitt flere samfunnsøkonomiske gevinster enn å utlyse det som én kontrakt. Dette fordi prosjektet er så stort at risikoen entreprenøren påtar seg sannsynligvis vil overstige stordriftsfordelene.
Videre kommer rapporten med generelle anbefalinger til innrettingen av samferdselskontraktene som både politikere og samferdselsmyndigheter bør lytte til. Analysen viser at de største samferdselskontraktene i dag er helt i grenseland for hva som er hensiktsmessig, dersom norske virksomheter skal kunne gi konkurransedyktige tilbud. Samferdselsmyndighetene må vokte seg for å tenke kortsiktig. Anleggsnæringen har de siste årene hatt en raskere produktivitetsutvikling enn gjennomsnittet for norsk næringsliv. Norske entreprenører kan bli enda mer effektive, forutsatt at de også framover får muligheten til å bli bedre.
Må tenke langsiktig
Det tar tid å tilegne seg den planleggingskompetansen som er nødvendig for å kunne gjennomføre større kontrakter. For å sikre videre produktivitetsutvikling og konkurranseevne for norske entreprenører er det sentralt at veksten i størrelsen på de offentlige kontraktene ikke øker så raskt at norske virksomheter i praksis utestenges. Anleggsbransjen må ha mulighet til å tilpasse seg større kontrakter. Et mangfold av ulike prosjekter av forskjellig størrelse og entrepriseform, vil være hensiktsmessig også i årene som kommer. Hvorvidt det skjer er opp til politikerne og offentlige byggherrer.
Regjeringen har økt bevilgningene til transportinfrastruktur betydelig siden 2013. Samtidig er det fortsatt mange uløste oppgaver på transportnettet og vi står foran store anleggsinvesteringer også i årene framover. En effektiv norsk anleggsnæring vil være et samfunnsmessig gode både i seg selv ved at de gir produksjonsinntekter til Norge, og for å sikre god oppgaveutførelse for den store mengden samferdselsinvesteringer som skal utføres.
Anleggsbransjen har tilpasset seg større kontrakter de senere årene. Framover vil det være viktig at byggherrene legger kontraktene på et nivå som norske entreprenører er i stand til å håndtere. Vi har ikke råd til å gamble med arbeidsplasser og norsk anleggskompetanse!
