Selv om en del av økningen skyldes vannskader som har oppstått etter flommer og store nedbørsmengder, skyldes fortsatt de fleste vannskadene likevel ulike feil på rør inne i boligene.
– Bare i første halvår i år er det utbetalt 1,8 milliarder i erstatning etter vannskader. Innenfor samme periode er det registrert hele 39.000 vannskader. Det er stygge tall, sier Lars-Erik Fiskum ved Sintef Byggforsk i en kommentar til VVSForum.
Innenfra verst
Selv om en del av økningen skyldes vannskader som har oppstått etter flommer og store nedbørsmengder, skyldes fortsatt de fleste vannskadene likevel ulike feil på rør inne i boligene.
Sist vinter var det dessuten en økning i antall vannskader på grunn av frost. Det har ifølge forsikringsbransjen ikke vært like mange frostskader siden vinteren i 2010- 2011.
– Det er bra at kommunene får orden på overvannet, og jeg vet at de bruker store ressurser på dette nå. Men statistikken viser i tillegg noe annet og kanskje viktigere, og noe vi lenge har visst, nemlig at fire av fem vannskader skjer på grunn av lekkasjer fra det innvendige røropplegget, sier Fiskum.
Kan forebygges
Fiskum etterlyser nå en mer rettet innsats blant annet fra forsikringsbransjen, for hvordan man kan forebygge flommen av vannskader i bygninger.
– Vi har samarbeidet om dette tidligere, med gode resultater. Ved innføring av rør-i-rør systemene på 90- tallet ble det lagt ned mye bra arbeid i skadeforebyggende tiltak, og det virket, sier han.
Fiskum trekker en sammenligning til bilhold, der forsikringsselskapene gir betydelige rabatter dersom eier er varsom under kjøring, og unngår skader.
– Det kan virke som om forsikringsselskapene fordeler kostnad etter vannskadet helt jevnt over på alle som har forsikring. Den som har nytt strøkent hus må indirekte betale for en som tar lett på vedlikehold, det kan virke litt umoderne, sier Fiskum.
Alt ryker
Ingen rør varer evig, og før eller senere må røropplegg og installasjoner faktisk skiftes ut.
– Det er vel muligens en rådende oppfatning at rør skal stå til de brister. Her trengs det en del nytenkning. Ikke mange ville vente til det regner inn med å skrifte tak, poengterer Fiskum, som spør seg om forsikringsselskapene i det hele tatt ønsker å bruker penger på å finne ut hvor og hvorfor skadene oppstår.
Et av forslagene Fiskum regner med vil kunne ha god virkning er at forsikringsselskapene i større grad kunne be kundene om å dokumentere alder på røropplegg – og sette forsikringssummen deretter.
– Det ville trolig stimulere til oppgradering, og dermed mindre skader, sier Lars-Erik Fiskum ved Sintef Byggforsk.
