SMAKEN AV Grimstad – det som tidligere het Grimstad Konserves – ferdigstiller i disse dager nytt renseanlegg for å ta hånd om avløpsvannet. En helt ny løsning lager brennbar gass som kan benyttes som energitilskudd.
Overbelastet kommunalt
Det vokser godt i Grimstad. Produksjonen hos Smaken av Grimstad (SAG) skaper mye avløpsvann, med høye konsentrasjoner av organisk stoff. Bedriften foredler 8500 tonn poteter, hvitkål, rødkål, erter, agurker og gulrøtter hvert år. Det meste av vannet kommer fra vasking av grønnsakene før bearbeiding.
Hittil har det kommunale renseanlegget tatt hånd om avløpsvannet, som tilsvarer forbruket fra rundt 10.000 personer. Men det er allerede overbelastet. Samtidig som produksjonen til SAG øker, svinger den med sesongene. Dermed sliter det kommunale anlegget ekstra.
Derfor har SAG bygget eget.
Etter Nordfjord
– Vi har forstått at den offentlige kapasiteten på rensing av avløpsvann er begrenset. For å ta større miljøansvar og legge til rette for økt produksjon begynte vi for cirka to år siden å se oss om etter løsninger, forteller administrerende direktør Jan Rommetveit. Etter å ha lest en artikkel i Matindustrien om Nordfjord Kjøtts renseanlegg, tok vi kontakt med blant andre Biowater Technology i Tønsberg for å få «state of the art» innen behandling av denne typen avløpsvann, sier Rommetveit.
Biologisk
Anlegget renser kjemikaliefritt og biologisk. Den biologiske prosessen gjør det mulig å gjøre om vaskevannet til brennbar metangass som brukes til energi til produk sjonen. Vannet går deretter til offentlig avløp.
– Miljøteknologi handler i dag om å rense på en måte som også tar vare på ressurser. Det er mye energi i avløpsvann, og vi har fått en løsning som både renser etter offentlige krav og leverer brennbar gass. Det er vi fornøyde med. Det gir oss større handlerom innenfor samme utslippskonsesjon, sier Jan Rommetveit.
Ti millioner
SAG har investert cirka ti millioner kroner i løsningen, som Biowater Technology har utviklet og levert. Rommetveit roser også samarbeidet med Grimstad kommune.
– Dette bør vel være et eksempel på gode miljøløsninger for fremtidens landbruks og produksjonsindustri, sier han.
Prosessen er utviklet med støtte fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet, og består av grovsiling og to trinn med biologiske prosesser. Det biologiske skjer i et 14 meter høyt rensetårn. Der omdannes først mer enn 75 prosent av det organiske stoffet direkte til biogass.
I toppen av tårnet går så avløpsvannet inn i et nyutviklet luftet biofilm-anlegg som fferner de siste restene av organisk stoff, samtidig som eventuelle luktende gasser renses biologisk. Slamproduksjonen ved anlegget er vesentlig mindre enn for tradisjonelle løsninger. Det reduserer behandlings- og transportkostnadene for biologisk slam fra anlegget.
- Renseanlegget er dimensjonert for 23 kubikkmeter i timen.
- Drift 260 dager i året vil kunne produsere energi tilsvarende 1.047.695 kWt.
- Gjennomsnittlig KOF-belastning er 2600 mg/l.
- Energi pr kubikkmeter renset vann er 7,3 kWt.
