EUs vanndirektiv har vært pådriver for utviklingen av trykkavløpnett i Norge. Direktivet stiller krav om at alt vann skal tilbakeføres til opprinnelseskilden, helt uten forurensninger.
I Norge har mer 400 000 husstander/fritidshus utilfredsstillende avløpsløsninger og berøres dermed av direktivet, og trykkavløp er ofte en god løsning.

Tynnere rør
Med trykkavløp menes en eller flere pumpestasjoner som pumper kloakk i små ledningsdimensjoner i et nettverk av grenrør og hovedstammer. Det kan også være anlegg der hver husstand/hytte har sin egen stasjon eller der flere går sammen om en stasjon og man kan ha større samlestasjoner underveis i anlegget.
Trykkavløp egner seg meget godt til norske forhold hvor vi har spredt bebyggelse, vanskelig og sårbart terreng, lange strekninger og store høydeforskjeller.
– Det finnes flere ulike pumpetyper som egner seg for oppgaven. God og riktig dimensjonering er imidlertid nødvendig, sier salgsingeniør Erik Jonassen hos Xylem til VANytt. Avløpnettet trenger ikke nødvendigvis bare bestå av trykkavløp, men kan også være en kombinasjon av selvfallsanlegg og trykkavløp, sier Jonassen.
Volum og hastighet
Det er Norsk Standard, NS-EN 1671 og NORVAR’s VA/Miljøblad som angir volumet i stasjonen litt om dimensjonering og vannhastigheter. Viktigst er kanskje hastighet i rørene hvor man bør etterstrebe 0,7m/s min. en gang i løpet av døgnet. Hastigheter over 0,7m/s vil forhindre sedimentering av partikler. Hastigheter over 0,9m/s vil gi en viss “skurende“ effekt og dermed forhindre groing av rørvegger. Hastigheter over 1,0m/s vil i de aller fleste tilfeller forhindre luft og gassansamlinger i høybrekk på rørledninger med diameter inntil Ø63mm.
– Standarden setter også krav til pumpestasjonens nødvolum som skal tilsvare 25% av gjennomsnittlig døgntilrenning. Reservevolumet skal regnes fra nivå over normalt startnivå for pumpen, påpeker Jonassen.
Færre inngrep
Et tradisjonelt gravitasjonssystem bruker store dimensjoner på ledninger slik av avløpsvannet går med med selvfall til neste stasjon. Her er fall nødvendig og krever stor kapasitet, noe som betyr høye installasjonskostnader og ofte store inngrep i naturen.
- Et trykkavløpssystem bruker ledninger med liten diameter og kan installeres med liten overdekking/lite graving. Følger landskapet, kan pumpe både oppover og nedover. Lite inngrep i naturen og gir reduserte installasjonskostnader. Trykkavløp er en utprøvd teknikk og benyttet av Xylem (Flygt) siden 80-tallet.
Hvordan er det så mulig å pumpe råkloakk i tynne rør som Ø32/Ø40mm? Avløpet kvernes i en kvernpumpe til partikler som er mindre enn 5x15mm. Det finnes 2 typer pumper til bruk på trykkavløp. Kvernpumpe og eksenterskruepumpe.

Oppstarten viktig
Kvernpumpe er en kvern kombinert med sentrifugalhjul. Denne har stor kapasitet, men mindre trykkreserve. En kvernpumpe gir god selvrens.
Eksenterskruepumpe er en kvern kombinert med eksenterskrue-hydraulikk(fortrengerpumpe). Har mindre kapasitet, men høyere trykk.
– Det ene er nødvendigvis ikke bedre enn det andre. Mer viktig slik vi ser det er 3-fas kontra 1-fas til eneboligstasjoner. En 1-fas pumpe gir et dårlig start-moment. Ikke bare pumpekraft, men også kvern-kraft. Har man mulighet brukes 3-fas. Nå er det slik at man ofte ikke har tilgang til 3-fas ute i spredt bebyggelse og på hyttefelt. Dette kan løses gjennom å installere 3-fas pumper med automatikk som har 1-fas forsyning. Man får da nyttiggjort seg 3-fasens gode egenskaper. For små stasjoner til sesongbruk/hyttebruk vil ofte 1-fas være greit nok. Det enkle er ofte det beste, sier Jonassen.
