Vannsparing er både et viktig miljøtiltak og en dyd av nødvendighet for Sarpsborg kommune. For å intensivere jakten på lekkasjer på vannforsyningsnettet satte man i fjor inn to drevne rørleggere til å drive med oppgaven på heltid.
Reserve for nabo
Sarpsborg Kommune samarbeider om stabil drikkevannsforsyning med nabokommunene Moss og Fredrikstad. I dette ligger forpliktelse om beredskap og samfunnssikkerhet der man til enhver til skal ha ekstra kapasitet til å kunne dele en betydelig mengde vann om noe skulle svikte hos naboen.
– Vi har en stund nærmet oss grensen for hva avtalen med nabokommunene krever av oss. Så enten måtte vi bygge ut vannverket, som koster veldig mye penger, eller så måtte vi begynne å tette lekkasjer, forklarer Arnfinn Oliversen, en av intitativtakerne bak den nye innsatsen. Å finne vannlekkasjer er på mange måter en spesialisert oppgave som både krever mye trening og erfaring.
– Dette er en dedikert oppgave med en litt annerledes vinkling. Det er detektivarbeid. At vi har to erfarne rørleggere som kun driver med dette er en god løsning, det er et arbeide som krever full oppmerksomhet og planmessig innsats, tidligere har vi tatt dette innimellom, det funker ikke like bra, det blir for mye av og på, sier Oliversen.
Gammelt rørnett
Sarpsborg kommune har til sammen ca 435 kilometer med rørledninger, det betyr også titusenvis av koblinger, ventiler og overganger. Både på selve røret og i alle disse forbindelsene kan det oppstå lekkasjer over tid.
– Intet rør varer evig, men hva som ryker først er ikke lett å si. Vi har rør fra hundre år tilbake som er like fine i dag, og vi har rør fra femtitallet som plutselig brister. Det har å gjøre med kvaliteten på jerngodset, men også jordsmonn og ytre påvirkning. Derfor går vi systematisk til verks, og tar gate for gate, kum for kum, forteller en av de to vannlytterne, rørlegger Leif Harald Bjørnlund fra Skjeberg. Sammen med sin partner Frank Orefellen fra Råde er han i ferd med å jobbe seg møysommelig gjennom hver eneste meter av vann-nettet. Siden april i fjor har de to lagt innsatsen inn på byområdene i kommunen.
– Det er her vi har de eldste installasjonene, og det er her det er mer konsentrert nett. Derfor har vi prioritert dette først, sier Leif, som for tiden søker seg gjennom Skolegata i sentrum.
En lyttesonde har stått over natten og samlet suselyder på sin harddisk. Den blir så sammen med sine 8 søskensonder koblet til PC for å krysspeile lekkasjen etter lydignalene.
Går etter lyden
I sin jakt på lekkasjer bruker Frank og Leif et instrument som består av et batteri av følsomme lydsonder, som passeres i et nettverk og festes med magnet nede i kummene, der hovedgrenene fordeler seg. Om natten, når tappingen er på et minimum vil sondenes følsomme mikrofoner fange opp og lagre suselydene. En lekkasje vil kunne både sees på skjerm og høres som en svak susing. Ved å krysspeile hvor lyden er sterkest kan man finne fram til hvor på nettet lekkasjen kan være.
– Enhver tapping av vann vil gi lyd, og når vi er på sporet av en lekkasje lytter vi på flere punkter, ofte ender vi opp med å lytte mellom hovedstoppekran og kum, og noen ganger må vi be om å komme inn i folks kjeller for å kunne eliminere at lekkasjen er på ledningen inn til abonnenten, eller stikkledningen som den heter, forteller Frank. I svært vanskelige tilfeller må man faktisk ut på natterstid for å finlytte på rørene. Når man har funnet en lekkasje blir det alltid en vurdering om det er nødvendig med tiltak.
– Vi prioriterer naturligvis å ta de største og mest akutte lekkasjene, de som går ut over vanntrykket til abonnentene. Det er også slik at lyden av en større lekkasje kan maskere bort en liten en. Når en stor lekkasje er tatt kan vi komme tilbake og ta en ny sjekk, forteller Leif.
Frank Orefellen finlytter etter lekkasje med lyttestang
Rask utbedring
Resultatene har ikke latt vente på seg. På ca 10 måneder har man klart å stoppe mer enn hundre og tyve lekkasjer, som dermed sparer kommunen for mer en 3 millioner liter vann i døgnet!
– Det vil alltid være lekkasjer i et nett. Målet er å komme gjennom hele kommunen, ta de verste og så starte fra begynnelsen av igjen, forteller Leif. Det langsiktige målet er å stanse lekkasjer på ytterligere ca 9 millioner liter i døgner, forteller ham.
De to lytterne berømmer byens innbyggere for deres positive holdninger. Når man har funnet en lekkasje kan det hende man må gå til en privat abonnent med budskap om at man må foreta en reparasjon.
– Vi går veldig varsomt fram her, og pålegger ikke noen å gjøre tiltak før vi er hundre prosent sikre. Det er alltid ubehagelig å måtte pålegge noe som medfører kostnader. Det er med tungt hjerte vi gir slike beskjeder. Men så skal det sies at tiltaket før eller siden må gjøres, påpeker de to lytterne, som på tross av dette opplever samarbeidet med publikum som veldig positivt.
– Dette er en dugnad for kommunen og innbyggerne. Mange tipser oss om hva de tror er en lekkasje. Og folk er veldig raske med å sette igang. Vannet er et felles gode vi må ta vare på, sier de gode lytterne, Leif og Frank.
Araz Faris fingraver fram lekkasje i Albert Moeskaus vei, en lekkasje som ble lokalisert to dager tidligere, prioritert og fikset på rappen, etter at beboere tipset om dårlig trykk.
