I perioden fra 2012 til 2016 er det i snitt registrert 37 arbeidsskadedødsfall per år.
– Jeg er glad for å se at det er en nedgang for tredje år på rad. Samtidig er det uakseptabelt at 25 mennesker mistet livet på jobb i fjor. Alvorlige arbeidsulykker gir store konsekvenser både for de som blir skadet, deres familier, for virksomhetene som er involvert og for samfunnet. Ulykker kan og skal forebygges, og det krever at man jobber med sikkerhet på alle nivå hver eneste dag, sier fungerende direktør Borghild Lekve i Arbeidstilsynet.
Lekve poengterer at det er for tidlig å si om nedgangen er en trend eller om det skyldes tilfeldige svingninger.
Gjennomgående funn når Arbeidstilsynet analyserer dødsulykker, er at det ofte ikke har vært satt inn gode nok tiltak for å ivareta sikkerheten. Ofte er det ikke gjort risikovurderinger, risikovurderingene har vært mangelfulle, eller så viser det seg at den som omkom, hadde ikke fått god nok opplæring.
– De fleste ulykkene i arbeidslivet kunne vært unngått, og det er ofte enkle grep som skal til. Derfor er det viktig at alle aktører i arbeidslivet fortsetter å holde trykket oppe i det forebyggende arbeidet slik at nedgangen fortsetter og flere liv blir spart, sier Lekve.
Flest arbeidsskadedødsfall i bygg og anlegg
I 2016 mistet åtte arbeidstakere livet i bygg og anlegg, som er den næringen med flest arbeidsskadedødsfall dette året. Antallet er litt høyere enn i 2015 (seks omkomne), men omtrent på nivå med gjennomsnittet for perioden 2011-2015 (ni omkomne per år).
Fire arbeidstakere mistet livet på jobb innenfor transport, og fire i landbruk i 2016. Dette er vesentlig færre enn i treårsperioden før, da begge disse næringene i snitt hadde åtte arbeidsskadedødsfall per år. Tre av de fire omkomne i landbruk i 2016 omkom i leirraset i Sørum i november. Dette var den eneste arbeidsulykken i 2016 som krevde flere menneskeliv.
Det er også nedgang i industri, som i 2016 opplevde et år uten arbeidsskadedødsfall.
Arbeidstilsynet er tungt inne i de mest utsatte bransjene med tilsyn, veiledning og samarbeid med sentrale aktører i bransjene. I 2017 gjør Arbeidstilsynet blant annet en innsats for å forebygge ulykker i jordbruk og skogbruk. Innsatsen i bygg og anlegg videreføres, med et stort antall tilsyn og tett samarbeid med bransjen, blant annet gjennom Charter for skadefri byggenæring.
Fortsatt høy risiko for utenlandske arbeidstakere
Andelen utenlandske arbeidstakere som mister livet på jobb, fortsetter å øke. Ti av de 25 som døde på jobb i landbasert arbeidsliv i 2016, var utenlandske arbeidstakere, det vil si 40 prosent av alle landbaserte arbeidsskadedødsfall. Dette er færre i antall enn i 2015. Da omkom 11 utenlandske arbeidstakere. Men andelen av det totale antall arbeidsskadedødsfall er høyere. Andelen var 33 prosent i 2015. I perioden 2011-2015 hadde 22 prosent av de omkomne utenlandsk statsborgerskap.
Tre av de utenlandske omkomne i 2016 kom fra Litauen, mens de øvrige kom fra Kroatia, Polen, Slovakia og Sverige.
Av de ti omkomne med utenlandske statsborgerskap omkom tre i et leirras, to omkom i forbindelse med arbeid på kraftlinjer, to omkom i trafikkulykker, to omkom i fallulykker og én omkom i eksplosjon fra en gassgrill.
– Arbeidsgivere i risikoutsatte bransjer og arbeidsgivere til utenlandske arbeidstakere har et særskilt ansvar for å ivareta sikkerheten til arbeidstakerne sine. Utenlandske arbeidstakere settes ofte til de mest risikofylte jobbene. Risikofylte jobber, språkproblemer, dårlig opplæring og mangel på verneutstyr er en farlig kombinasjon. Dette kan få store og alvorlige følger, både for dem selv og andre, sier Lekve.
Arbeidstilsynet skal i 2017 igangsette et arbeid for å få enda mer kunnskap om risiko for utenlandske arbeidstakere. Denne kunnskapen skal Arbeidstilsynet bruke til å målrette innsatsen for å bedre sikkerheten.
Kjøretøy er involvert i mange ulykker
Det er ulike og sammensatte årsaker til dødsulykkene. Ett trekk ved flere av ulykkene er likevel at de involverer bruk av kjøretøy. Sju personer omkom på jobb enten ved påkjørsel på området de jobbet på eller i ulykker ute i trafikken. Arbeidstilsynet samarbeider blant annet med Statens vegvesen for å forebygge arbeidsrelaterte ulykker med kjøretøy, og vil jobbe videre for en best mulig samordnet innsats på dette området.
Jobber for videre forebygging
– Mange bedrifter jobber godt og seriøst med å ivareta sikkerheten til sine ansatte. Men dessverre ser vi altfor ofte at altfor mange ikke har det mest elementære på plass når det gjelder ulykkesforebygging. Det kreves fortsatt betydelig innsats for å få ulykkestallene videre nedover, sier Lekve.
Arbeidslivet blir stadig mer spesialisert og flere firma påvirker sikkerheten for én enkelt arbeidstaker. Dette ser vi f.eks. i bygge- og anleggsprosjekt hvor flere firma jobber på samme anleggsområde og i ulike faser av prosjektet. Sentrale risikofaktorer ved dette kan være mangel på informasjon om lokale risikoforhold, knappe tidsrammer, flere virksomheter som jobber samtidig, hyppige endringer i bruk av utstyr og nye personer å samarbeide med. Derfor må hver virksomhet og hvert nivå i en virksomhet vurdere hvilken risiko de bringer gjennom beslutninger som tas, og hva de selv kan gjøre for å forebygge ulykker. Det kan være beslutninger om bl.a. valg ved kontraktsinngåelser, kompetanse ved rekruttering av arbeidstakere, opplæring, kontroll med adferd og arbeid, operativ ledelse.
– Arbeidstilsynets jobb er å hjelpe virksomhetene til å gjøre de rette grepene. Dette vil vi gjøre ved å veilede virksomhetene og kontrollere at kravene i arbeidsmiljøloven blir fulgt. Vi er også opptatt av å få til et enda bedre samarbeid med andre myndigheter, sier Borghild Lekve.
