Ung sjøørret, slik den ser ut i bekken, før den blir smolt og drar til sjøs.

Sjøørreten fikk sin gamle gytebekk tilbake

God ingeniørkunst på lag med naturen sørget for at sjøørreten i Sverresdalsbekken fikk tilbake sine gamle gyteplasser. Selv om det gjenstår en del opprydding i VA-nettet valgte man å åpne bekken, for nettopp bedre å se hva som bør gjøres videre.

0

I 2007 skulle Statens vegvesen bygge ny hovedvei på vestsida av Nidelva fra Sluppen til Ila. Dette prosjektet gjorde det nødvendig å legge om flere hundre meter av Sverresdalsbekken,  som før dette tidspunktet hadde ligget i rør i mange 10-år. Det meste av nedbørfeltet var dessuten urbanisert. Den biologiske aktiviteten knyttet til vann var kraftig redusert eller helt forsvunnet.

Bekken ferdig utbygd i august 2011.  Alle revegetering er kun naturlig, og dette har kommet bra i gang på dette tidspunkt.  I dag er vokser det tett kratt av gråor i flere meters høyde langs bekken. Alle foto: Håvard Knotten, Asplan Viak.

Ny åpen trase
En omlegging på flere hundre meter ville ha kostet store beløp samtidig som en mulig gjenskaping av bekkens naturverdier ville gå tapt eller utsatt på ubestemt tid. I denne situasjonen ble det tatt initiativ til en alternativ løsning, der Statens vegvesen i samråd med Trondheim kommune gikk inn for at bekken skulle legges i en helt ny trase for nedre del av bekken.
Omlegging medførte at den lange gamle kulverten kunne legges ned, og istedet bygget man en ny kort kulvert, og en ca. 200 m lang åpen strekning med utløp til Nidelva.
Samtidig ble det lagt til rette for etablering av et naturlig biologisk mangfold langs den åpne strekningen av bekken. Dette innebærer bl.a. at bekken tilrettelegges som gyteplass for sjøørret.
Forutsetningene for en naturlig bekk er fortsatt ikke de beste. Etter omlegging har bekken et nedbørfelt på 2,6 km2 hvorav 11 % er skog, 14 % er dyrket mark og resten er urbanisert.
Avløpssystemet i feltet er for det meste fellessystem med 3 overløp som avlaster til bekken. Selv om driftstiden ved overløpene er kort, vil det under kraftig nedbør går en del kloakk i bekken. Hovedproblemet i bekken er lav tørrværsvannføring, hyppige og kraftige flommer under nedbør og forurensing fra husholdningskloakk og avrenning fra trafikkarealer.


Detaljbilde fra terskler i bekken.

Solid bygget
Bekkens åpne strekning er 180 m lang med en total høydeforskjell på 13 m. Stigningen er så stor at det er problematisk for fisken å gå motstrøms.  For å skape muligheter for oppgang av gytefisk fra Nidelva og sikre oppvekstområder for yngel og ungfisk ble det valgt å legge inn to små dammer med vanndybde ca 0, 8 m. I tillegg er ca 90 m anlagt som terskeltrapp. Tersklene er bygd av prefabrikkerte betongelementer. Hele bekken er sikret mot skadelig erosjon med grov sprengt stein. I tillegg er bekk og dammer tilført naturlig sand og grusmateriale med variert kornstørrelse for bla. a. å skape passende substrat for gyting.
Ombygging av bekken startet i 2009 var ferdig i oktober 2010. Sommeren 2011 utførte miljøavdelingen i Trondheim kommune et prøvefiske i bekken og fant årsyngel av sjøørret i bekkens nedre del. Det så ut som om gytefisken sto klar ved utløpet i Nidelva og bare ventet på at gravemaskinene skulle bli ferdige.  Det kan ikke være lenge etter at den siste gravemaskina forlot bekken at sjøørreten tok det nye babykammeret i bruk. Dette viser for et potensial som bor i sjøørreten, og at innsats for å reparere gamle naturødeleggelser gir rask og synlig effekt.


Bilde fra nedre del tatt i oktober 2010 umiddelbart etter at anleggsmaskinene var ferdige.  Dette er også tidspunktet for den første gytingen i nedre del av bekken.

Sanering av avløp
Kommunens valgte altså likevel å åpne bekken, for å gjenskape de potensielle naturverdier som ligger i dette. Dette valget innebærer også at kommunen ønsker å arbeide med sanering og utbedring av avløpssystemet i hele feltet for å redusere forurensingen og for å jevne ut flomtoppene. 
Ved å velge åpning av bekken nå vil alle forbedringer av avløpssystemet få umiddelbar og synlig effekt. Dette vil også gjøre det lettere å skaffe tilslutning til å bruke penger på opprydding i avløpssystemet.
Status for den nye bekken i dag er at det er god gyting i de nederste 30 m. Lenger oppover er det vannkvaliteten som forhindrer vellykket gyting. Gjenslamming og begroing i gytesubstratet er hovedproblemet. Trondheim kommune arbeider imidlertid videre med utbedring av feil og mangler i avløpssystemet for å forbedre vannkvaliteten.
Ombygging av bekken er finansiert og gjennomført av Statens vegvesen med Trondheim kommune som viktig premissgiver og samarbeidspartner. Vassdragsteknisk rådgiver har vært Asplan Viak, ved Håvard Knotten.