I Bømlo kommune er produksjon og forvaltning av drikkevann selve livsgrunnlaget. Halvparten av vannet som produseres går nemlig til en vannkrevende næring, nærmere bestemt foredling og pakking av oppdrettsfisk. Og fordi Bømlo er en øy i havet må man ta vare på og utnytte så mye som mulig av det man får fra oven.
Innebygget
Så har man på Bømlo de siste årene tatt de fleste midler i bruk innen vannbehandling og vannforsyning, og stadig skjer det fornyelse. Nå er man midt inne i oppgradering av det største vannverket med bygging av et dobbelt høydebasseng like ved, i Åreiddalen. De to høydebassengene blir nummer åtte og ni man har bygget og rehabilitert de siste tyve år.
(teksten fortsetter under bilde)
– Dette blir det første bassenget vi bygger som tvillingløsning, og det blir basseng nummer to vi bygger med trappetårn. Dermed får vi fysisk sikring av lufting, veggluker og inspeksjonsluke på tak, i tillegg til rør- og ventilopplegget som styrer vannet. Det handler både om sikkerhet og arbeidsmiljø, forteller Odd Petter Habbestad, drifts- og prosjektleder og engasjert driver i Bømlo vatn og avlaup.
Utjevning
Forrige basseng som ble bygget var for tre år siden, ved Kvernavatn, det hadde også innebygget trappetårn og er forøvrig av samme utforming. Bassengene man nå er i ferd med å bygge er etter samme mål: 22 meter i diameter. Fem meter høye. Totalt femten hundre kubikkmeter vann i hvert. Som forrige gang ble det det Brimer som fikk totalentreprisen.
– Fordelen med tvillingbasseng er åpenbar, via ventilhuset kan vi styre vannstrømmen inn og velge kilde ut. Om vi ønsker det kan vi ta et basseng ut av drift f.eks ved rengjøring, mens det andre fortsatt kan levere. Å bygge to på samme sted er også rimeligere, når det ligger til rette, sier Habbestad.
Hovedmålet med høydebasseng er naturligvis å lagre og sikre vannmengder og trykk, men i Bømlo er det også viktig å jevne ut produksjonen. Vannverkene går døgnet rundt, men vannbehovet er størst om dagen, det stiger brått når folk står opp og ikke minst når fiskeslakteriene setter i gang.
– Vi har klart å fylle behovet for en stadig økende virksomhet innen oppdrett, på denne måte legger vi til rette for næring i kommunen, understreker Habbestad.
Sirkulasjon
Habbestad har også helt klare ønsker for enkelte detaljer, som materialer og utforming, for ikke å snakke om tilførsel og utløp av høydebassenger. Han foretrekker at innløpet er på siden mens utløpet er i midten.
– Jeg har en gang vært engasjert innen oppdrett av kveite. Den som har fisk i kar vet kun en beskjeden stråle på tilførselen vinkelrett på et rundt kar er nok til å få hele vannmassen til å rotere. Slammet samles i midten, det kan man forøvrig se bare ved å røre i en tekopp. Å ha det slik på høydebassengene gjør renholdet mye enklere. Slik ønsker vi oss det, forteller Habbestad.
(teksten fortsetter under bilde)
Alle skjøter innvendig lamineres forøvrig med GRP for 100% tetting. Fundamentet/betongplaten lamineres også med GRP, som beskytter rent drikkevann. Alle innvendige overflater er dermed godkjent for drikkevann. En korrosjonsfri lys innside gir optimal tetthet og er også lett å holde ren.
Rørforbindelser
For tiden legger man også en rekke rørforbindelser samtidig med veibygging. Her har man vært påpasselige med å henge seg på Bømlo pakken – et stort veiprosjekt som nå er i innspurten.
– Det gjelder å være på ballen og få lagt ned ledninger når det likevel foregår graving. Vi passer på å få lagt ledningene i forkant, selv om de ikke vil bli brukt på en stund. Forøvrig legger vi også 2400 meter lang sjøledning sør mot Langevåg og altså nesten ti kilometer PE ledning i grøft. Vi er i ferd med bygge et nettverk med dobbel sikkerhet for alle hovedlinjer, forklarer Habbestad.
Rehabiliterer
Man driver også for tiden og utvider kapasiteten ved vannrenseanlegget i Åreiddalen med blant annet å rehabilitere seks filterbassenger.
– Anlegget blir å regne som nytt anlegg når det er ferdig og representerer hjertet i vannforsyningen i kommunen. Dette blir det største av våre tre anlegg, som alle er basert på moldeprosessen, som vi begynte med allerede i 1994. Gjennom disse årene har vi også sett at fargetallet i vannet har økt jevnt og trutt forteller Habbestad, som viser til at fargetallet ser ut til å gjøre sprang, som trolig har å gjøre med endret nedbørsmønster og kanskje også endrede beiter i terreng.
– Vi må stadig utvide filterarealet for å holde tritt med utviklingen. Vi jobber også jevnt og trudd med å få ned svinnet, å få det ned fra 30 % til 25 var ikke så vanskelig, men å få det ned til 20 % var verre. Å få det lavere enn det krever ytterligere innsats, avslutter Odd Petter Habbestad i Bømlo vatn og avlaup.
