Hovedhensynet med reguleringen er å unngå negative helsekonsekvenser i befolkningen, men med det kunnskapsnivået som i dag foreligger, er det vanskelig å overskue alle andre konsekvenser av å innføre en så streng grenseverdi som 2 ng/l.
Mattilsynet har vurdert om grenseverdien bør settes til 2 ng/l eller 4 ng/l og har etter en samlet vurdering kommet til at det bør innføres en grenseverdi på 4 ng/l.
Man legger til grunn at når det innføres bestemmelser om en slik grenseverdi, og en plikt til å analysere for sum 4 PFAS* dersom farekartleggingen viser at de kan forekomme i vanntilsigsområdet, så vil dette medføre at norske vannverk i større utstrekning enn i dag gjennomfører analyser av sum 4 PFAS. Dette vil bidra til at kunnskapsgrunnlaget om innholdet av sum 4 PFAS i drikkevannskilder og i drikkevann produsert av norske vannverk vil bli bedre.
Videre vil det trolig skje en utvikling av analyse- og behandlingsmetoder som vil gjøre at både overvåkingen og behandlingen med sikte på å fjerne PFAS fra drikkevannet blir mer treffsikker og kostnadseffektiv enn i dag.
På bakgrunn av økt kunnskap om de fire aktuelle PFAS-stoffene i det norske drikkevannet og om befolkningens eksponering også fra andre kilder både av disse og andre typer PFAS, kan det eventuelt bli gjort nye vurderinger av grenseverdier på et senere tidspunkt. Mattilsynet har i forbindelse med arbeidet med forslaget gjennomført flere møter med Norsk Vann om hvordan innholdet av sum 4 PFAS i drikkevannet bør reguleres.
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygget, EFSA, gjorde i 2020 på oppdrag fra Europakommisjonen en vitenskapelig vurdering av helserisikoen knyttet til innholdet av PFAS i næringsmidler, herunder drikkevann. EFSA vurderte 27 forskjellige PFAS-stoffer i sin risikovurdering, men kom frem til at det bare var tilstrekkelige data til å etablere en tålegrense for sum 4 PFAS.
Drikkevann omtales som en vesentlig kilde til inntak av PFOA og PFOS. EFSA konkluderte med en tålegrense for ukentlig inntak (TWI) på 4,4 ng/kg (nanogram per kilogram kroppsvekt) for disse fire PFAS-ene samlet.
Tålegrensen er den eksponeringen for et stoff eller en stoffgruppe et menneske kan ha gjennom hele livet uten å risikere helseskader. Inntak som overskrider tålegrensen, kan gi økt risiko for helseskade.
De fire PFAS-ene utgjør omtrent halvparten av mengden PFAS vi får i oss fra maten. Likevel utgjør de i sum cirka 90 prosent av PFAS i blodet. Det kommer av at en stor andel av de andre PFAS-ene vi får i oss fra mat, kommer fra perfluorobutan-syre (PFBA) og perfluorheksan-syre (PFHxA). Dette er stoffer som skilles relativt raskt ut av kroppen, og vi vet mindre om de toksiske egenskapene. Derfor ble disse stoffene ikke tatt med ved fastsettelse av tålegrensen for summen av PFOS, PFOA, PFNA og PFHxS.
I EUs nye drikkevannsdirektiv (EU) 2020/2184 er det ikke satt en grenseverdi for sum 4 PFAS, men en grenseverdi for sum 20 PFAS på 100 ng/l.
*4 PFAS er summen av perfluoroktansulfonsyre (PFOS), perfluoroktansyre (PFOA), perfluornonansyre (PFNA), perfluorhexansulfonsyre (PFHxS9).
