Rensing av medisirester og andre miljøskadelige stoffer ligger i framtiden vil etterhvert medføre betydelige kostnader. Det er også en av flere grunner til at store felles renseanlegg i framtiden trolig vil komme billigere ut for forbruker.
Nå har de nordiske bransjeorganisasjonene utarbeidet en felles rapport om produsentansvar etter det nye avløpsdirektivet. Bak rapporten står Danwa, Fiwa, Norsk Vann og Svenskt Vatten, i tett samarbeid med Deloitte Danmark. Målet er å skape et felles grunnlag for beslutninger og forhandlinger når det nye EU-direktivet skal implementeres i medlemslandene. Rapporten retter seg mot beslutningstakere, tilsynsmyndigheter og bransjerepresentanter.
Rapporten forklarer hva som menes med «fullkost» i forbindelse med produsentansvar, det vil si alle direkte og indirekte kostnader knyttet til utvikling, bygging, drift og oppfølging av avansert behandling. Metodikken er basert på internprisingsprinsipper – spesielt cost-plus-modellen – som er etablert både i energisektoren og avfallsbransjen. Det betyr at produsentene ikke betaler mer enn det det faktisk koster, men heller ikke mindre.
For å fordele kostnadene rettferdig mellom produsenter og VA-organisasjoner, diskuterer rapporten to hovedmodeller: en basert på faktiske kostnader på lokalt nivå og en basert på standardverdier på sektornivå. Begge modellene har sine styrker og svakheter. Rapporten foreslår derfor en balansert diskusjon av rettferdighet, enkelhet og administrativ effektivitet ved valg av modell.
Ta del i rapporten og det medfølgendende introduksjonsbrevet.
Les: Deprimert på Hamar og allergisk i Sandefjord
Fakta: Mens det i Sverige er startet opp flere anlegg for å bryte ned medisinrester i avløpsvann gjøre det i Norge analyser av slammet hvert femte år. Disse undersøkelsene finansieres og organiseres av bransjen selv, med Norsk Vann og de deltakende anlegg. Undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med Miljødirektoratet, som har støttet den økonomisk og gitt innspill til hvilke miljøgifter som skal undersøkes.
Den siste undersøkelsen av slam foregikk i perioden 2017/2018 og ble gjennomført etter samme prøvetakingsopplegg som tidligere år, nærmere bestemt av fem måneds blandeprøver etter avvanning av slammet. Det ble foretatt analyse på 21 stoffgrupper, ved 18 renseanlegg. Det ble analysert for både miljøgifter og rester av medisiner.
