– Å sikre frie fiskeveier er et viktig tiltak for å påføre naturen så små belastninger som mulig og er helt i tråd med Vegvesenets målsetting om at etaten skal aktivt bidra til oppfylling av Norges klima- og miljømål, understreker rådgiver for naturmangfold Frank Jørgensen i Statens vegvesen.
For folk og fisk
En ny satsing skal gjennomføres i tråd med Nasjonal strategi for restaurering av vassdrag 2021-2030. Målet for denne strategien er å restaurere 15% av forringede vassdrag i Norge innen 2030.
Les mer her om strategien:
– En fiskepassasje kan være alt fra en stikkrenne, kulvert eller bru til mer spesielle konstruksjoner som fisketrapper eller sluser. Statens vegvesen har faktisk et juridisk ansvar for å sikre god fremkommelighet for både folk og fisk, sier Jørgensen.
Et villere og våtere klima med mer ekstremvær gjør også at det blir stadig viktigere med klimatilpassede bekke- og elvekrysninger i veiprosjekter. Dette for å unngå opphopning av sedimenter, kvist og kvast og unngå undergraving av veifundament med påfølgende store flomskader.
– Å legge til rette for fiskens frie vandring med gode og romslige kulverter vil i de fleste tilfeller også føre til bedre flomhåndtering, understreker Jørgensen.
Statens vegvesen har laget en omfattende rapport som samler kunnskap om lovverk og som viser praktiske løsninger for å sikre fiskens frie vandring på tvers av veianlegg, som kan være nyttig også for andre veieiere.
Les rapporten her: Etablering av frie fiskeveier
Foto: Simon Stølan/Statens vegvesen.
Kartlegger fiskepassasjer
Rapporten følges opp med kartlegging av fiskepassasjer langs riksvei og pilotprosjekter for å få erfaring med praktiske løsninger for å sikre fiskens frie vandring.
Resultatene begynner allerede å synes, for eksempel gjennom rørfornyingsprosjektet på E6 forbi Verdal i Trøndelag, hvor det er bygget terskler både inne i kulvertene og i bekkene nedstrøms for å redusere vannhastigheten, forteller Jørgensen.
– Her prøver vi ut montering av fleksiterskler i glassfiberrør. Bransjen har liten erfaring med denne metoden fra før og det blir gjennomført fiskebiologiske etterundersøkelser i regi av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Dette gir oss verdifulle erfaringer og data for fremtidige prosjekt.
Se video fra pilotprosjekt her:
Les mer om rørfornying og fleksiterskler her:
Det er også utarbeidet en geografisk informasjonssystem-analyse (GIS) som identifiserer det som Statens vegvesen tror er de viktigste veikulvertene, basert på utvalgte kriterier. Denne analysen suppleres med erfaringsdata og innspill fra ressurspersoner i Statens vegvesen.
– Statens vegvesen deltar også i den nasjonale direktoratsgruppen for vannforvaltning og i en faggruppe som utarbeider en nasjonal handlingsplan for restaurering av vassdrag. Handlingsplanen skal føre til økt innsats på vassdragsrestaurering innen de relevante sektorene, avslutter Jørgensen.
