Den første Ekstremværrapporten ble lagt fram i 2019. I 2023 avdekket den fortsatt store forskjeller innen hvordan norske kommuner ligger an i klimatilpasningsarbeidet. Færre kommuner oppnådde dårlig score, men én av ti hadde ikke påbegynt arbeidet.
– Det er urovekkende, spesielt når vi ser at ekstremvær øker i både hyppighet og omfang. Vi er spente på hvordan konsekvensene av ekstremværet «Hans» kan påvirke resultatene, sier Line Gjengedal Ruud, nordisk leder for skadehåndtering i If.
– Vi ser av ekstremværrapportene fra tidligere år at kommuner som opplever ekstremvær og mange skader, girer om og prioriterer klimatilpasning og skadeforebygging, sier hun.
Sofie Skjeflo, seniorforsker ved Cicero, er enig.
– En del kommuner har jobbet godt med forebygging gjennom mange år. Andre har kommet et stykke på vei. Det blir interessant å analysere hva som er situasjonen nå, sier hun.
Ekstremvær påvirker samfunnet
Cicero Senter for klimaforskning og IVL Svenska Miljöinstitutet gjennomfører på oppdrag fra forsikringsselskapet If den omfattende kartleggingen av norske kommuners klimatilpasningsarbeid. De tidligere kartleggingene ble gjennomført i 2023, 2020 og 2019.
Resultatene fra årets kommuneundersøkelse blir offentliggjort i høst.
Stavanger har gått ut av undersøkelsen som den mest klimatilpassede kommunen i Norge to ganger, i 2019 og 2023. Sist gang fikk kommunen full pott – 33 av 33 mulige poeng – i klimakartleggingen.
Møter på barrierer
– Som sikkerhetsnett for mange mennesker og bedrifter i Norge ser vi i If at mer ekstremvær påvirker både liv, helse, økonomi og et velfungerende samfunnsliv. Vi ønsker å være med på å påvirke og bidra for å hjelpe kommunene til å løse denne svært viktige samfunnsoppgaven, sier Line Gjengedal Ruud i If.
I kartleggingen forteller norske kommuner hvilke barrierer de møter på i dette arbeidet. Mangel på økonomiske ressurser, tid/kapasitet og personell med riktig kompetanse er gjengangere..
Slik gjennomføres kartleggingen
- Spørsmålene i den store kommuneundersøkelsen er utformet med utgangspunkt i et EU-verktøy for organisering av klimatilpasningsarbeid.
- Kommunene får poeng på bakgrunn av svarene de selv sender inn.
- Kartleggingen er delt inn i seks deler: Organisering, kartlegging av risiko og sårbarhet, identifisering av klimatilpasningstiltak, valg av tilpasningstiltak, gjennomføring, og evaluering/oppfølging.
Hovedfunn Ekstremværrapporten 2023
- Færre kommuner scorer dårlig
- Flere kommuner gjør tiltak
- Færre evaluerer tiltakene de gjør
- Én av ti kommuner arbeider ikke med klimatilpasning i dag
- De største kommunene har kommet lengst
- Kommuner som har erfaring med ekstremvær, har kommet lenger i klimatilpasningsarbeidet
- Økt sårbarhet for ekstremvær gir økt fokus på forebygging
Kilde: Cicero Senter for klimaforsking / If
