Fluor forekommer naturlig som ioner i drikkevannsbrønner, mens nivåene er lave i kommunalt drikkevann. I enkelte land som USA, Canada, Chile, Australia og Irland er det vanlig å tilsette fluor i kommunalt drikkevann for å forebygge karies, vanligvis rundt 0,7 mg fluor per liter vann. Dette er ikke tillatt i Norge, men høye fluornivåer kan forekomme i fjellborede brønner.
– Tilsetning av fluor til drikkevann er omdiskutert fordi det er bekymringer om helserisiko. Resultatene våre støtter hypotesen om at selv relativt lave fluornivåer kan ha negative effekter på barns tidlige utvikling, sier Maria Kippler, dosent ved Institutet för miljömedicin, Karolinska Institutet, som ledet studien.
Les også Har sluttet å klore
500 mødre og barn
Forskerne har undersøkt sammenhengen mellom tidlig eksponering for fluor og barns kognitive evner. Studien inkluderer 500 mødre og barn på landsbygda i Bangladesh, hvor fluor forekommer naturlig i drikkevann. Nivåene er i samsvar med de som finnes i Sverige og mange andre land.
Trente psykologer vurderte barnas kognitive evner i en alder av fem og ti år ved hjelp av veletablerte tester. Mødrenes og barnas eksponering ble bestemt ved å måle fluor i urinprøver, noe som reflekterer pågående eksponering fra alle kilder som vann, mat og feil brukte tannpleieprodukter.
– Jeg vil understreke at tannpleieprodukter som tannkrem normalt ikke er en betydelig eksponeringskilde da de ikke er ment å inntas. Fluor i tannkrem er viktig for å forebygge karies, men det er viktig å lære selv små barn å spytte ut tannkremen etter tannpuss, sier Maria Kippler.
Lavere kognitive evner
Medianverdien av urinfluorid hos gravide kvinner i Bangladesh var 0,63 mg/L. Økende fluornivåer hos gravide kan være knyttet til gradvis lavere kognitive evner hos barna deres i en alder av fem og ti år. Barn som i en alder av ti år hadde mer enn 0,72 mg/L fluor i egen urin hadde også dårligere kognitive evner enn barn med lavere nivåer av fluor i urinen. Det var særlig barnas verbale forståelse og evne til å tolke og bearbeide sanseinntrykk som ble påvirket. Eksponeringene som viste assosiasjoner til dårligere kognitiv utvikling er lavere enn de som oppnås ved WHOs og EUs eksisterende grenseverdier for fluor i drikkevann. Forskerne fant ingen statistisk signifikant sammenheng mellom fluornivåer i urinen til femåringer og deres kognitive evner.
– Dette kan skyldes kortere eksponering, men også at måleverdiene ikke er like pålitelige hos yngre barn på grunn av større variasjoner i hvordan fluor tas opp og akkumuleres i kroppen, spesielt i skjelettet, sier Maria Kippler.
Mer forskning nødvendig
Siden det er en observasjonsstudie, er det ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om årsakssammenheng. Det er derfor viktig å vurdere de kombinerte resultatene fra flere lignende studier, ifølge forskerne. De vil nå fortsette å undersøke sammenhengene i andre populasjoner. De vil også etablere eksperimentelle modeller for å undersøke hvilke molekylære mekanismer som kan forklare sammenhengene.
– Det er viktig å videreføre forskning som kan danne grunnlag for vurdering av hensiktsmessige grenseverdier for fluor. Selv små endringer i kognisjon på befolkningsnivå kan få store konsekvenser for folkehelsen, avslutter Maria Kippler.
Studien ble i hovedsak finansiert av Formas og det svenske forskningsrådet. Forskerne slår fast at det ikke er noen interessekonflikter.
Kilde: “Prenatal and childhood exposure to fluoride and cognitive development: findings from the longitudinal MINIMat cohort in rural Bangladesh”, Taranbir Singh, Klara Gustin, Syed Moshfiqur Rahman, Shamima Shiraji, Fahmida Tofail, Marie Vahter, Mariza Kampouri, Maria Kippler, Environmental Health Perspectives, online 5 mars 2025, doi: 10.1289/EHP14534.
