En stikkrenne er en konstruksjon som leder vann under en vei, jernbane, sti eller en annen type anlagt struktur. Funksjonen til en stikkrenne er å forhindre opphopning av vann, som kan føre til erosjon, oversvømmelser eller skade på infrastrukturen. Riktig dimensjonering og vedlikehold av stikkrenner er avgjørende for å sikre at de fungerer effektivt over tid. Det er både god samfunnsøkonomi, bærekraftig og viktig for fremkommeligheten. I Nasjonal vegdatabank er det registrert cirka 560 000 stikkrenner i Norge.
Utfordringer
Søkk og synkehull gir store problemer på denne strekningen i Verdal i Trøndelag. Ikke minst har tidens tann gitt kritisk forfall og korrosjon for stikkrennene som er av type Svalbardrør i stål. Dette kombineres med at det generelt er svært utfordrende grunnforhold både for Semsbekken og Pålstubekken, hvor det er behov for nye stikkrenner.
I tillegg er det fiskeførende bekker i nærheten som gjør at det blir strenge krav til når og hvordan arbeidene kan utføres. På nyåret skal prosjektet fullføres, og da skal det også etableres terskler for fisk.
Om ikke det skulle være nok utfordringer for prosjektet, så er dette også nær jernbanen og det blir tilrettelagt for å få skurtreskere vekk fra E6 på strekningen. Dette må det også tas hensyn til og planlegges for når det skulle finnes en løsning.
Med en gjennomsnittlig trafikk på 10.000 hver dag på strekningen og dårlige omkjøringsmuligheter er dette viktige punkt å sikre, men samtidig utfordrende hvis arbeidene krever trafikkregulerende tiltak.
Svalbardrør
Løsningen er rørfornying hvor tilpasses en pølse fra Tyskland som etter montering belyses med UV-lys som kjøres som et tog gjennom stikkrennene og som da herder til et plastlag inni de gamle Svarbardrørene. Resultatet etter noen timers herding er nye rør, med en varighet på over 50 år.
Svalbardrørene har en rillet struktur som gjorde dem bøyelige og lette å installere. De ble ofte brukt i kulverter og stikkrenner for å lede vann under veier og jernbaner og var spesielt populære å benytte på 1960-, 1970 og 1980-tallet. Disse rørene er kjent for sin holdbarhet, men veldig mange av disse rørene er utsatt for slitasje og rust. Og her snakker vi store dimensjoner, rørene i Semsbekken er 120 cm, mens rørene i Pålstubekken er hele 180 cm.
Arbeidene ble utført av Kjeldaas og Winsnes, byggeleder for arbeidene har vært Andre Staberg i plan og utbygging midt i divisjon drift og vedlikehold i Statens vegvesen.
Denne metoden sparer både penger og miljø og gjør at fremkommeligheten sikres da det ikke blir behov for trafikkregulerende tiltak. Rett og slett et kinderegg altså! I tillegg påvirkes ikke en slik arbeidsprosess av snø og tele som er en utfordring for graving om vinteren.
Hva er fisketerskler?
Rørfornying med glassfiber er utfordrende med tanke på fiskevandring da dimensjonen i røret reduseres samtidig som overflaten inne i røret glattes ut. Dette gir økt vannhastighet som kan medføre at fisk ikke klarer å svømme igjennom kulverten.
Kulvertens viktigste funksjon for veganlegget er vannhåndtering men samtidig har den også en helt avgjørende funksjon som akvatisk faunapassasje, her både for sjøørret og ål. Derfor er det her fremmet krav fra Statsforvalteren i Trøndelag om bygging av terskler både inne i kulvertene og i bekkene nedstrøms for å redusere vannhastigheten.
Tersklene kan utformes på ulike måter, blant annet som fleksiterskler av gummi, tre eller betong. Tersklene danner små kulper inne i røret som senker vannhastigheten og bidrar til etablering av naturlig bunnsubstrat og gir hvile- og skjulesteder for fisk på vandring.
Les også
