Miljødirektoratet har signalisert at kommuner med utslipp til Oslofjordens kan forvente økende krav om nitrogenfjerning av kommunalt avløpsvann, i tråd med Norges forpliktelser til EUs avløpsdirektiv. Dette innebærer betydelige investeringer i avløpsrensing i renseanlegg for å motvirke overgjødsling og videre kollaps av økosystemet i Oslofjorden.
Dette blir store ekstra kostnader som til slutt vil ende som store økninger i kommunale avgifter.
Samtidig er teknologien i dag på et nivå der gjenvinning av ressurser fra avløpsvann er økonomisk lønnsomt, bare man har store nok anlegg.
Kommunene står nå overfor et viktig veivalg: Skal man investere i å oppgradere flere mindre anlegg lokalt, eller skal man gå sammen og være med på et felles regionalt renseanlegg?
En fersk studie viser at et storskala felles renseanlegg på Tofte i Asker kommune vil være den mest fordelaktige løsningen for alle. Anlegget på Tofte vil kunne erstatte mange eksisterende og planlagte mindre anlegg i Mosseregionen, Drammensregionen og Tønsbergregionen med en betydelig økonomisk gevinst. I tillegg kan anlegget på Tofte ha en skala som gjør det mulig å høste betydelige ressurser, som på sikt vil kunne redusere kostnadene ved avløpsrensing.
Studien viser at et regionalt anlegg vil kunne gi en rekke fordelaktige muligheter:
Kostnadsbesparelser: De kommunale gebyrene kan øke med 2 455 kroner i nullalternativet, men denne økningen kan halveres til 1 130 kroner med et regionalt anlegg. Dette inkluderer ikke alle kostnader for lokal infrastruktur i kommunene. Med en eventuell merkostnad på 1,5 milliarder til dette, øker antatt gebyrøkning for regionalt anlegg fra 1 130 til 1 310 kroner.
Klimapåvirkning: Medregnet substitusjonseffekter vil et regionalt anlegg kunne ha et mindre samlet klimagassutslipp enn flere mindre anlegg.
Stordriftsfordeler: Små kommuner kan samarbeide om kostnader ogdriftskompetanse med en stor, profesjonell aktør.
Effektiv ressursutnyttelse: Kommunene kan frigjøre verdifulle sjøtomter til andre formål. I tillegg gir et større regionalt anlegg økte muligheter for utnyttelse og kommersialisering av restprodukter.
Fleksibilitet: Anlegget kan skaleres opp for å møte fremtidige behov, noe som gir økonomisk trygghet.
Den største utfordringen for et nytt regionalt anlegg ser imidertid ut til å være handlekraft og tid. Det har i en del kommuner hersket tradisjon for innkapsling av vann og avløpstjenestene samtidig som en nasjonal overgripende miljøstrategi har vært helt fraværende. Selv om kommunene er i gang med sine egne utredninger bør Tofte alternativet være svært attraktivt. Her har man en industritomt som nylig er blitt regulert, det er påbegynt dialog med aktuelle samarbeidspartnere og en akselerert prosjektutvikling vil kunne bidra til en rask fremdrift. Det store spørsmålet blir da om de enkelte kommuner har vilje til å henge seg på et felles anlegg med de åpenbare samfunnsøkonomiske gevinstene som ligger og venter.
