Hvorfor det haster slik på Mossesiden mens det ikke gjør det i Horten må bli et tema for en annen artikkel, uansett er situasjonen svært ulik hos tvillingbyene på tvers av fjorden. Med samme resipient og noenlunde samme størrelse skulle det egentlig vært mye likt, men slik er det ikke.
Oppgradering
Mens Movar, etter ryktene i frykt for å måtte ta fornuften fatt og søke samarbeid, nå skriver kontrakter oppsiktsvekkende langt inn i framtiden, ser Horten på ulike alternativer til løsning på framtidens avløpsrensing. Det siste alternativet som har dukket opp er med Veas, som nylig var på frierferd til Horten med sine planer for et framtidsrettet anlegg på Tofte.
Situasjonen i Horten i dag er at man har tre renseanlegg som alle på sikt trenger oppgradering. Nykirke RA er et kapittel 13 anlegg som kommunen har vedtatt å knytte til Falkensten RA, kommunens største anlegg, som hvis det skal bestå må oppgraderes med nitrogenrensing. Åsgårdstrand RA har inntil nylig vært et kapittel 13 anlegg, men ser ut til å kunne bli et kapittel 14 anlegg pga. definisjon som tettbebyggelse. Dermed vil dette anlegget etter alt å dømme også få krav om nitrogenrensing. Mye taler for at man også her vil tenke stort og knytte dette til Falkensten RA, om man da ikke går i et større samarbeid også her. Uansett er alle anlegg pr dato i samsvar med kravene til utslipp.
God margin
– Foreløpig har vi krav om kun fosforrensing og dette overholder vi med grei margin. Det har vi gjort i noen år, men hadde litt utfordringer for ca. 5 år siden med enkelte år der vi ikke klarte kravet. Det kommer som kjent krav om sekundærrensning fra 2027, men dette kravet tilfredsstiller vi allerede med våre anlegg på Falkensten og Åsgårdstrand, så har legger opp til å klare oss uten oppgraderinger, forteller Marte Lerdal i Horten kommune til VANytt.
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har således satt frist for sekundærrensning til 2027 for Falkensten og Åsgårdstrand. Når det gjelder nitrogenrensing er trolig utgangen av 2031 sannsynlig, men det er ennå ikke noen pålagt frist for innføring av nitrogenrensing på disse to anleggene. Foreløpig har Horten, sammen med flere kommuner i nærområdet pålegg om å utrede mulighetene for å ha nitrogenrensing klart i 2031, med frist for å rapportere på dette til april 2025.
På lang sikt
Selv om Horten dermed har god tid er man allerde i gang med å vurdere hva som vil være den beste løsningen på lang sikt. Man er med i et KVU sammen med Tønsberg renseanlegg, der man ser på to alternativer. Enten et felles anlegg på Slagentangen eller et alternativ med samarbeid mellom Horten og Holmestrand på Falkensten. Nylig har også Veas kommet på banen med et nytt alternativ.
– Vi er positive til alternativene, men ser at framdrift er en utfordring, sammen med forskjell i modenhet mellom alternativene som skal sammenlignes for å ta et valg, sier Lerdal.
Framdrift
I forrige mulighetsstudie for de fem kommunene i Vestfold mente rådgiver Cowi at det ikke var så store forskjeller mellom de forskjellige alternativene, om man så på investering og drift i sammenheng.
– Investeringen ser ut til å ligge i størrelsesorden 1 mrd for Horten alene på Falkensten. Men om noen måneder skal vi begynne å nærme oss enda bedre funderte og oppdaterte tall. Vi tenker at vi i løpet av 2025 må ha en beslutning på hvor vi skal bygge og hvem vi skal samarbeide med. Det er viktig for å kunne overholde forespeilet frist fra Statsforvalteren, og framdrift kan bli kritisk, sier Lerdal.
For Horten er målet uansett å finne det alternativet som blir mest lønnsomt på sikt. Det er ikke lagt poltiske føringer i kommunen der arbeidsplasser veier tyngre enn kostnader for innbygger.
– Arbeidsplasser har ikke vært tema her, men kan selvfølgelig ha noe å si for den enkelte politiker når avgjørelsen skal tas. Men tap av fagpersoner som brukes også utenfor renseanlegget, har så vidt vært en del av evalueringen i tidligere saker, uten å være tillagt stor vekt, sier Lerdal.
Veas
Nylig la Veas fram foreløpige nøkkeltall fra sin mulighetsstudie, som peker veldig tydelig på at felles anlegg er fornuftig.
– Jeg vet ikke hva tallene til Veas inkluderer. For renseanlegget isolert sett er det normalt sett ikke noen tvil om at et større anlegg kommer billigere ut både i investering og i drift. Med store investeringer og driftskostnader til øvrig infrastruktur, pumper, pumpeledninger, overløp med evt. grovrensing, buffervolumer mm., er det ikke gitt at bildet blir det samme. Mye av arbeidet nå med KVU for Vestfoldkommunene har dreid seg om bedre kostnadsgrunnlag spesielt når det gjelder ledningsanlegg med tilhørende stasjoner. Vi er veldig spente på tallene som kommer ut etter ferdig bearbeidet grunnlag, og på å få se mer på det som Veas jobber med, avslutter Marte Lerdal i Horten kommune.
