Foto: Kemira

Investerer i reaktivering av aktivt kull

Kemira planlegger å bygge et reaktiveringsanlegg for aktivert karbon ved sitt anlegg i Helsingborg. Det nye anlegget vil forbedre kapasiteten for reaktiveringskapasitet i drikkevanns- og avløpsområdet i Norden betydelig.

0

Kemira i Helsingborg er midt i den foreløpige designfasen for et reaktiveringsanlegg for aktivt karbon. Det melder selskapet i en pressemelding. Det nye anlegget vil forbedre kapasiteten for reaktiveringskapasitet i drikkevanns- og avløpsområdet i Norden betydelig. Det nye anlegget skal etter planen tas i bruk i andre del av 2027.

– Regelverk driver kravet om effektiv fjerning av PFAS og andre mikroforurensninger fra drikkevann og avløpsvann. Kemira støtter sine kunder med nye vannbehandlingsløsninger inkludert reaktiveringstjenester. Å bygge denne nye kapasiteten styrker vårt vannbehandlingstilbud, slik at vi kan dra nytte av den økende etterspørselen i Europa, sier Tuija Pohjolainen-Hiltunen, ved Industry and Water, Kemira, i pressemeldingen.

Hverken i Sverige eller i Norge er det pr dato ingen kommersielle reaktiveringsanlegg.

Aktivt kull er et karbonmateriale med enorm overflate som gir svært god absorbsjon av forurensing både i vann og i luft. Den store overflaten gjør at den klarer å fjerne forurensning i stor grad, og brukes ofte som siste rensetrinn ved strenge utslippskrav, som ved drikkevann.

Granulert aktivt kull(GAK) brukes allerede ved drikkevannsrensing i Norge, første og fremst for å fjerne smak og lukt. Kullfilter er veid siden av ozon under vurdering ved flere renseanlegg i forbindelse med nye EU krav. Blant annet NRVA har satt av rom til eventuelt kullfilter o.l. i sine planer for å doble kapasiteten.

Det er ikke satt noen grenseverdi for PFAS i regelverket for drikkevann. EUs drikkevannsdirektiv ble nylig revidert, og her er det lagt inn en grenseverdi på 100 ng/l for summen av 20 PFAS. Folkehelseinstituttet har i tillegg sagt at sum 4 PFAS i størrelsesorden 2 ng/L basert på UB vil være forenlig med helsemessig trygg eksponering, når EFSAs tålegrense for sum 4 PFAS legges til grunn. Mattilsynet anbefaler derfor å innføre en grenseverdi på dette nivået. De nye grenseverdiene for PFAS som er angitt i drikkevannsdirektivet gjelder ikke før 2026.

Vannverkseiere er forpliktet til å kartlegge hvilke farer som må forebygges, fjernes eller reduseres til et akseptabelt nivå, slik at drikkevannet skal være trygt. I områder med kjent forurensning av PFAS, må vannverkseieren derfor kartlegge og redusere konsentrasjonen i drikkevannet. Vannverkseier er forpliktet til å informere forbruker om kvaliteten på drikkevannet.

Les også: Gode resultater med GAK og BAK