Resultatene viser at både tilstopping og aldring av luftere skjer ved svenske renseanlegg og gir økt strømbruk til lufting. Samtidig er det muligheter med tilstandsbasert vedlikehold som kan redusere unødvendig strømbruk.
Med økende karbondioksidutslipp og økende strømpriser har energieffektivisering blitt viktig, ikke minst for å nå målet om en klimanøytral VA-næring. I de kommunale renseanleggene kan lufting av de biologiske bassengene utgjøre halvparten av renseanleggets totale strømbruk.
Internasjonale studier indikerer at opptil 40 % av denne strømbruken er unødvendig og skyldes tilstopping og aldrende diffusorer. Men kunnskapen er begrenset. At kunnskapen er begrenset, skyldes trolig at det ikke er allment kjent hvordan ytelsen til lufteanlegg kan overvåkes på best måte, hvordan rengjøring av luftere utføres og hvor stort potensiale for innsparing er.
Et svensk prosjekt har undersøkt ulike membranluftere fra seks renseanlegg i et spesialbygget pilotanlegg med rent vann og analysert deres oksygenoverføringseffektivitet (SOTE) og trykkfall over lufterne (DWP).
I motsetning til tidligere studier skilte dette prosjektet ut effekter av aldring av membranmaterialet og tilstopping av membranene, noe som er avgjørende for å kunne velge riktig vedlikeholdstiltak. To metoder for å overvåke luftens tilstand ble implementert ved prosjektdeltakernes renseanlegg. Selv om det var noen praktiske utfordringer med implementering, viser resultatene at det er fullt mulig å overvåke endringer i SOTE og DWP, enten gjennom direkte målinger eller med beregninger basert på eksisterende data.
Resultatene fra rentvannstestene viste at tilstopping hovedsakelig påvirket DWP (opptil 40 mbar økning) som derfor er en passende parameter å overvåke for å optimalisere rengjøringsintervallet. I kontrast viste aldring en større innvirkning på SOTE (opptil 25 % forverring) sammenlignet med tilstopping (opptil 10 % forverring). Samlet sett var de målte effektene noe lavere enn det litteraturen viser.
Prosentverdiene gir imidlertid ikke den faktiske innvirkningen på strømbruken. Derfor ble de kombinerte effektene av aldring og tilstopping simulert i en modell, hvor vedlikeholdsintervallene for rengjøring og membranbytte ble variert. Konklusjonen var at for den spesifikke modellen var det både økonomisk og klimatisk gunstig med intensivt vedlikehold med membranbytte hvert femte år i kombinasjon med to rengjøringer per år.
Rådet fra forfatterne er derfor å legge til rette for tømming av kummer og membranskifte slik at det kan gjennomføres på en kostnadseffektiv måte. Ytelsen til lufterne bør overvåkes ved å bruke en av de foreslåtte metodene. Det er også viktig å faktisk gjennomføre vedlikeholdstiltak så ofte som det er økonomisk forsvarlig, der lokale forhold påvirker det økonomiske knekkpunktet.
