Revidert EU-direktiv setter blant annet nye krav til rensing av nitrogen og legemidler. Det betyr store investeringer og økning i kommunale avgifter. Oslofjorden er overbelastet med nitrogen, kommunene er under tidspress – og myndighetene oppfordrer til mer samarbeid for å spare tid og penger.
Under konferansen «VA-dagene på Østlandet» ble det lagt frem en ny løsning på disse utfordringene, da utviklingsingeniør Hilde Johansen fra Veas presenterte en smakebit fra konklusjonene i en mulighetsstudie som snart er klar.
Studien, som er utført av Rambøll, har sett på mulige gevinster ved en samlokalisering av et nytt felles renseanlegg for alt avløpsvann fra Mosseregionen, Drammen, Lier og Tønsberg-regionen på Tofte. Anlegget skal også komplettere dagens Veas, slik at også eierkommunene Oslo, Asker og Bærum tilfredsstiller de nye rensekravene som kommer.
(teksten fortsetter under bildet)
Studien viser så langt at Veas’ forslag vil gi langt lavere kostnader. På Tofte ligger dessuten forholdene til rette for industrielle synergier. Innsamling av avløpsvann skjer ved bruk av sjøledning. Nesodden kommune sender i dag avløpsvannet sitt til Veas for rensing på denne måten, og Frogn kommune inngikk tidligere i år avtale med Veas om det samme.
– Ideen vår går ganske enkelt ut på at vi tror vi kan få til mer sammen enn hver for oss, ikke minst med tanke på stordriftsfordeler og gjenvinning av ressursene i avløpsvann. Vi ville derfor undersøke om det å bygge et felles, framtidsrettet anlegg er bedre både for miljøet og økonomien, utdyper Johansen.
Under presentasjonen viste hun også til at Veas har lang erfaring med nitrogenrensing og har kommet langt med verdiskaping av ressurser i avløpsvann. I tillegg har Veas også behov for å tilpasse seg framtidens avløpsrensing, og vil undersøke om det kan være gunstig for egne eierkommuner med et større samarbeid.
(teksten fortsetter under bildet)
– Vi har lenge følt at tiden er moden for et mer helhetlig perspektiv på Oslofjordens utfordringer. Da beslutningen om at Veas skulle etableres på 70-tallet, var det som et samarbeid mellom Oslo, Asker og Bærum. Denne nye måten å løse felles utfordringer på var ikke selvsagt den gangen heller, men i dag er Veas et eksempel på en nyskapende samarbeidsløsning som har fungert godt. Som Norges største renseanlegg, med erfaring med både samarbeid, nitrogenrensing og ressursgjenvinning, er vi i posisjon til å komme med denne typen forslag.
Det handler altså ikke bare om å fjerne forurensning, men også om å gjenbruke og utnytte de ressursene som finnes i avløpsvannet i form av fosfor, nitrogen og organisk materiale. Veas produserer i dag biogass og nyttige gjødselvarer.
– Avløpsvannet kan utnyttes ved å utforske de mulighetene og synergiene som finnes ved å skape verdifulle og bærekraftige produkter, sa Johansen på VA-dagene, og viste til at Veas siden 2017 har klart å skape betydelig verdier.
Veas har vært i kontakt med alle kommunene som er aktuelle samarbeidspartnere i et regionalt anlegg på Tofte, og ser for seg å jobbe videre sammen med de som er interessert, dersom resultatene av mulighetsstudien tilsier at dette alternativet er verdt å undersøke mer detaljert.
Bakgrunn: Oslofjorden sliter og utslipp av nitrogen er pekt på som en av de største truslene mot god tilstand. Jordbruk og avløpsanlegg er de største kildene, der landbruk står for 8900 tonn, renseanlegg står for 6600 tonn og naturlig avrenning står for 2800 tonn. Av totalen kommer 3,7 % fra Veas (670 tonn).
Veas: Norges største Renseanlegg eies av Asker og Bærum kommuner og ligger i fjellet på Slemmestad i Asker kommune. Veas behandler avløpsvann fra Oslo, Asker og Bærum kommuner samt fra Nesodden kommune. I 2027 vil man ta imot avløpsvann fra Frogn kommune. Veas rensekrav er 90 % av fosfor, 70 % av nitrogen og 75 % av organiske stoff. Man har også et internt krav om å fjerne 80 % nitrogen siden Oslofjorden er overbelastet. Fra avløpsvann lager Veas flytende biogass, jord, nitrogen til gjødsel, samt henter ut energi til fjernvarme. Man behandler 100 millioner kubikkmeter vann pr år, noe som tilsvarer avløpsvann fra 800 000 personer. Siden oppstart i 1982 har man tatt vare på ressursene. Flytende biometan har man solgt siden 2020, som brukes som biodrivstoff. Om et år vil man ha produsert flytende biogent CO2 på Slemmestad. Man tar dermed C02 ut av kretsløpet og skaper verdier av det. Man håper på sikt å kunne levere biogent CO2 til næringsmiddelbransjen, og her har man allerede levert en slik kvalitet til et lokalt bryggeri.
