En oktobernatt i 2024 går alarmen ved et vannsreservoar i Bollnäs. Da politiet kommer til stedet står døren på gløtt. Det er brutt opp med kraftige verktøy. Kommunen oppfordret derfor innbyggere i Bollnäs til å ikke drikke vannet fra kranene uten å ha kokt det først.
Dette er ikke en unik begivenhet, mange flere kommuner enn Bollnäs har vært utsatt for innbrudd mot vannanlegg.
Mønster
– Man kan også se et visst mønster. At forbrytelsene flytter etter dato mellom ulike områder, sier Ulf Andreasson ved politiregion Vest.
I fjor oppdaget politiet i region Vest, som har ansvar for 55 kommuner i Västra Götaland, at innbrudd i vannverk og lignende anlegg hadde økt. En analyse viste også at noen av innbruddene skilte seg ut på en merkelig måte. Noen fremstod som mer profesjonelle fordi gjerningsmennene blant annet unngikk å bli filmet av overvåkingskameraer. I flere tilfeller hvor det var ting av verdi å stjele, hadde de blitt etterlatt. Dette, kombinert med den spente sikkerhetssituasjonen, skapte bekymring for at det kunne være etterretningstjenester i andre stater bak innbruddene.
Russland
Å følge med på fiendens drikkevannssystem er blant annet en del av den russiske læreboken.
– I russisk krigføring og i russisk hybridkrigføring inngår et stort mål av planlegging i sabotasje av vann, elektrisitet, mat og så videre. Det påvirker utviklingen av krigen i Ukraina og det er selvfølgelig ikke en fjern tanke at samme type planleggingsarbeid også foregår i de nordiske landene, Henrik Häggström ved Forsvarsuniversitetet.
Finland
Sverige er ikke alene om å ha gjort denne typen observasjoner. I Finland har rundt ti innbrudd mot vannanlegg fått mye oppmerksomhet i løpet av året. Selv ved flere militærbaser i Tyskland har det vært varslet om inntrenging i vannanlegg. Hendelsene forsterker følelsen av at konflikten mellom Russland og Nato ligger et sted mellom krig og fred.
– Det er rimelig å si at vi er i et gråsoneproblem med Russland og andre aktører. Det har blitt mer merkbart de siste årene. Spesielt siden 2014 da truslene mot svensk infrastruktur og sosiale funksjoner har forsterket seg, sier Petronella Kjellberg Andersen, sjefen som jobber ved Forsvarshøgskolen.
Kilde: Sveriges Radio,
